Nærkontakt med emigrantene

På en og samme dag fikk jeg se og ta på en gjenstand som var med skipet De Zee Ploeg, besøke familiegraven til Paul Gottlieb Rieber, som var åtte år da skipet havarerte i Nordjøen, og se og fotografere en modell av skipet. Jeg fikk også se familietreet til Rieber-slekten, og dessuten mange malerier som var til stor inspirasjon. 

Min venninne Marianne Rieber var den som vekket min interesse for De Zee Ploeg da hun fortalte meg at de om noen måneder skulle arrangere 200-årsmarkering for emigrantenes ankomst i Bergen. Jeg så for meg et historisk drama i bokform i løpet av noen få minutter, og visste at jeg ville skrive den boken.  Samme høst fikk jeg en bok og et hefte av henne, og jeg fikk tak i enda en bok fra et antikvariat.

Så snart jeg hadde avsluttet Papirslottet, romanserien jeg holdt på med, kunne jeg sette i gang med skrivingen av De fremmede. Etter noen måneder inviterte Marianne meg på en omvisning i De Zee Ploegs ånd.

Vi var først på graven til Paul Gottfried Rieber på Møllendal gravplass. Den var nylig restaurert.

Paul Gottfried Riebers familiegrav.
Marianne M. Rieber ved P.G. Riebers grav
Ved Paul Gottlieb Riebers grav
(Foto: Marianne M Rieber)

Etterpå kjørte vi til Kalfaret. De gamle kontorene til Hansa Bryggerier fra 1920-tallet er nå eid av Bjarne Rieber med familie, og de har kontor der. Et av selskapene deres er oppkalt etter emigrantskipet deres forfar ankom Bergen med.

Bjarne Rieber har fått laget en kopi av skipet De Zee Ploeg. Skipsmodellen har mange detaljer, og mens jeg så på det, kunne jeg se for meg hendelsene som hadde utspilt seg der. Fall. Vannkar. Klesvask. Begravelser til sjøs. Mennesker som stod ved relingen og så utover land, senere havet. Jeg så for meg hvor de forskjellige stedene var, som passasjerene som bodde i lasterommet, mannskapslugaren, kapteinens lugar og kahyttene noen få av passasjerene bodde i.

Historien jeg hadde i hodet ble mer synlig og virkelig. Det er ikke bare ord i bøker, protokoller og brev. Det var ekte mennesker som tilbrakte noen grusomme måneder om bord i et skip som nok fulgte dem resten av livet.

Jeg tok bilder av skipsmodellen i alle vinkler og har brukt dem i den videre skrivingen.

Jeg fikk også se bibelen som familien Gottfried Chr. Rieber hadde med seg på skipet. Den var fra 1705, en tid jeg har under huden etter min første bokserie, Nattmannens datter. En bibel var kostbar på den tiden. Så boken var allerede gammel da den ble pakket og tatt om bord på De Zee Ploeg. Den hadde nok fulgt flere generasjoner, og må ha betydd mye for familien. Så da de kom til Bergen, har de nok hatt et sterkt ønske om å få beholde den.

Jeg fikk se den på nært hold, og til og med berøre den. Noe som har vært om bord i de grufulle ukene på De Zee Ploeg, og som må ha vært til trøst for menneskene som på den tiden la sin lit til høyere makter.

Bibelen var stor og tykk, med jernbeslag og lås. Inni lå det noen håndskrevne notater fra 1705 og til 1714. Min tyskhukommelse og min gotisk-håndskrift-kunnskap er ikke god nok til at jeg klarer å forstå mer en enkelte ord. Men jeg tror husherren har nedtegnet når han med sin kjære fru Margaretha har fått barn. Og at noen har dødd, for det står «salig» der.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sett disse tingene. Det gir historien til emigrantene på De Zee Ploeg en ny dimensjon.

Tusen takk til Marianne for omvisningen.

Tekst: May Lis Ruus 2019. Alle foto er tatt av May Lis Ruus om ikke annet er oppgitt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s