Blåmåne

Min femte romanserie heter Blåmåne, og handlingen er lagt til 1949.

Erle på 15 år får livet snudd på hodet når faren dør. Nå er det bare moren, søsteren Nora på 14 år og lillesøster Signe på ½ år igjen i huset på Nøstet. Storebroren Reinert er til sjøs, og ventes hjem snart. Livet deres har ikke vært sorgløst gjennom krigen, men de er en godt sammensveiset familie og de ser lyst på fremtiden.

Siden moren må ta seg av babyen, og Reinert skal bli student, må Erle slutte skolen for å begynne å arbeide så hun kan betale for seg hjemme. Der møter hun en ny tilværelse, med nye bekjentskaper og erfaringer.

På kvistværelset har faren etterlatt seg et forundringskammer, med skatter fra hele verden. Erle ønsker å bevare det som et minne om faren, men resten av slekten mener det er skrot som burde lempes på sjøen. Samtidig er den unge arkeologistudenten Theodor interessert i gjenstandene. Også de nye leietagerne i garasjen fatter interesse for enkelte av gjenstandene, og de har ikke rent mel i posen.

Temaene i Blåmåne er hverdagslivet på slutten av 1940-tallet, om en ny ungdomskultur med dans, musikk og kino, om varerasjonering, smugling og svarthandel. Det handler også om det gamle og tradisjonelle som blir utfordret av nye impulser. Det handler om kvinnesak, utdanning og valg, og ønsket om å styre sin egen fremtid.

Blåmåne er underholdende, krydret med spenning, søte øyeblikk, følelser og mellommenneskelige relasjoner, skjebner og dagligdagse hendelser. Og ikke minst; en god porsjon eventyr.

• • •

Omtale bok 1

Hun var farens blåmånepike – og hun elsket hans historier, skatter og hemmeligheter fra de syv hav.

Bergen, 1949. I Nøstegaten 43 har søstrene Erle og Nora en trygg og god oppvekst. Men da faren dør av tuberkulosen han pådro seg som krigsseiler, endres alt. Moren krever at Erle slutter på skolen for å finne seg arbeid. Skrekken er å måtte slave på sardinfabrikken fra morgen til kveld – mens drømmen er en fremtid på et av de stilfulle varehusene i byen.

Moren møtte Erles blikk. «Reinert skal få bli student på det nye universitetet i Bergen. Slik at han også kan bli noe. Han er vårt håp. Og dere piker må dessverre ut og tjene penger.»

’Også kan bli noe’. Slik som slekten på farssiden. De var noe. De var rike og respekterte.

«Dere to trenger ikke mer utdannelse enn pliktskolen, for dere skal bare gifte dere og bli husmødre.»

«Men tante Bertine arbeider,» hvisket Erle. Gråten satt i halsen, og hun ble varm av skam da hun innså at den ikke var for hennes far. Klumpen skyldtes frykt for forandringene som ventet.