De fremmede er blitt bok

De fremmede utgis i to bind av Cappelen Damm høsten 2022

De fremmede var den første romanen i Norge som ble skrevet for å utgis direkte på Storytel. Nå kommer den også ut i bokform, i to tykke bøker.

Den første boken har fått tittelen Reisen, og starter i Syd-Tyskland før familien Fischer ser seg tvunget til å forlate sitt hjem. Som mange andre vil de starte et nytt liv i Amerika. Seilasen blir strabasiøs, og de nesten seks hundre passasjerene på skipet De Zee Ploeg er i stor nød.

Den andre boken, Til Bergen, handler om når skipet søker nødhavn utenfor Bergen. Mange har omkommet, enda flere er syke, men prøvelsene er ikke over selv om de er reddet. For Bergen har ikke mulighet til å hjelpe så mange nødstilte mennesker.

Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er basert på virkelige hendelser. Etterkommerne av noen av emigrantene som ble værende i Bergen, lever i byen fremdeles og er kjente slekter som har gjort mye for byen i årenes løp.

Det er en gripende beretning om kanskje den mest dramatiske hendelsen i Bergen på 1800-tallet.

Historien fortelles gjennom hovedpersonen Hedda. (Bilder: Midjourney.com)

Bok 1 – Reisen

Omtale av bok 1 – Reisen:

I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen …

Unge Hedda Fischer vokser opp i Syd-Tyskland i en familie som alle arbeider for en vingårdeier i distriktet. Men morens død, i tillegg til at landet er utarmet etter napoleonskrigene, gjør at de tar det samme valget som så mange andre: De vil utvandre.

Familien og Heddas unge venn, Albert, pakker sine få eiendeler og reiser til Amsterdam, der de mønstrer på skipet De Zee Ploeg.

Alle om bord får imidlertid snart merke at lykken ikke står dem bi. Uheldige omstendigheter forsinker avreisen, og kapteinen viser seg som en hard og nådeløs mann. Lenge før de har kastet loss, får Hedda og de andre kjenne de første prøvelsene på kroppen …

Bok 2 – Til Bergen

Omtale av bok 2 – Til Bergen

I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen.

Etter å ha drevet for vær og vind i tre uker har det havarerte skipet nådd norskekysten. De medtatte passasjerene fortviler mens de venter på at myndighetene i Bergen skal hjelpe dem. Hedda krever å bli rodd i land utenfor byen. På de nakne lyngheiene bryter hun sammen, men får trøst og omsorg fra uventet hold. 

Omsider blir skipet tauet til Bergen, men passasjerene blir satt i karantene, og er ennå ikke i sikkerhet. Kapteinen tviholder på makten om bord, og prøver å alliere seg med byens innbyggere.

Hva skal til for at emigrantenes skjebne skal bli kjent, og vil bergenserne komme dem til unnsetning?

De fremmede 1 – Reisen er til salgs i dagligvarebutikker fra 14. oktober 2022, og bok 2, Til Bergen er i salg fra 18. november 2022. Bøkene kan også bestilles fra forlaget. https://www.norskeserier.no/serie/De%20fremmede

Papirslottet på Storytel

Papirslottet er lest inn som lydbok, og fra sommeren 2021 og hver måned frem til sommeren 2022 slippes en ny bok i måneden.

Det er Lykke Kristine Moen som er innleser.

Papirslottet 1

De fremmede er blitt ebok

Det historiske dramaet De fremmede ble skrevet eksklusivt for Storytel for lyd. Serien består av 20 timeslange episoder og er komplett til påske 2021.

Nå er den også blitt ebok, som kan leses på nettbrett. Hele serien er samlet i to bøker, og selges i nettbokhandler, blant annet hos cappelendamm.no:

Bok 1: Reisen

Bok 2: Til Bergen

Alvøen hovedhus

Fasmer-slekten, som bodde i Strandgaten i Bergen, hadde eid verket i Alvøen siden 1744. Hovedhuset ble oppført som et lyststed i 1795, og ble brukt til sommerhus og festligheter for forretningsforbindelser. I tilknytning til huset var det stabbur, stall og en paviljong som ble oppført i 1797, samt hage og grønnsakshage, og det hele var omgitt av en park.

I 1797 stod Alvøen Papirfabrik ferdig, og i tillegg var der kruttmøller, kornmølle og oljemølle.  34 mennesker arbeidet i Alvøen ved folketellingen i 1801.

Det var gode tider på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet, og kunst, diktning, musikk og teater ble dyrket. Borgerskapet i Bergen opprettet fattighus, og stiftet selskaper som Det harmoniske Selskab, Det nyttige Selskab, og bygget teateret Komediehuset på Engen.

Med Napoleonskrigen ble det nedgangstider, og mange av Bergens kjøpmenn opplevde store økonomiske tap. Det samme gjorde Hendrich Jansen Fasmer, som eide en handelsgård i Strandgaten 129. I 1808 solgte Fasmer sin forretning og eiendommer i Bergen til sin handelsfullmektig for 17 000 riksdaler, og med sin kone Modesta Berentine Forman og deres sønn flyttet han til Alvøen.

Fasmer-slekten ble boende i Alvøen og videreutviklet verket til en hjørnesteinsbedrift. Slekten eier fremdeles Alvøen verk, mens hovedhuset er donert til Bergen og er åpent som museum.

Huset inneholder en rekke gjenstander etter familien Fasmer som har eid Alvøen siden 1744 og som bygget opp bedriftene. Her finnes møbler fra 1700- og 1800-tallet, et porselenskammer med kinesisk porselen, sølvgjenstander, en stor boksamling med bøker fra 1500-tallet, malerier, franske landskapstapeter med jaktscener, og en rekke andre gjenstander. Også kanonkuler fra Slaget ved Alvøen er bevart, og befinner seg i Storsalen.

Alvøen hovedhus har jeg også med i De fremmede, som har handling i 1817.

Alvøen hovedhus, fremsiden. Modell: Susanne Herstadhagen. Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Alvøen hovedhus, hagen. Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

 

Tidslinje:

• 1795: Hovedhuset ble bygget, og hadde to fløyer.
• 1830: Hovedhuset ble ombygget og påbygget, og fikk hesteskoformen det har i dag.
• 1923: Hovedhuset ble det fredet
• 1931-32: Hovedhuset ble utvidet og modernisert.
• 1955: Stiftelsen Alvøen Hovedgård ble opprettet ved et gavebrev fra Hans B. og Frieda Fasmer, og eiendommen og det meste av innholdet ble bevart for ettertiden som et kulturminne.
• 1983: Alvøen Hovedbygning  ble åpnet for publikum som museum. Det er Bymuseet i Bergen som har ansvaret for driften, og det er åpent for omvisning i sommersesongen.

• • •

Kilder: Alvøen – Historisk tilbakeblikk og barndomserindringer av Karen Malene Fasmer Waaler og Jussi Fasmer Hammerich, utgitt på Mangschou forlag 2001 • Alvøen og Fasmerslekten av Christian Gierløff, 1944 • Litt om Alvøen, 1957 • wikipedia • Alvøen Gamle Mølle AS • Digitalt Museum •

May Lis Ruus 9. mai 2018

De fremmede sesong 1

Alle de ti episodene i sesong 1 kom ut i april 2019, og kan kjøpes på Cappelen Damms nettside eller andre nettbokhandlere.

Den andre og siste sesongen utkom i desember 2019.

Sesong 1 – omtale

Episode 1 – Krampus
Hedda Fischer bor med sin familie på vingården til Eberhard Brandt i Erbingen i Syd-Tyskland. Det er nød og uår etter Napoleonskrigene, og mange snakker om å utvandre til Amerika. Familiefaren Jeremias Fischer er nylig blitt enkemann, og sliter med å brødfø sine barn. Hedda arbeider jevnt og trutt i tomrommet etter moren, men ser frem til å treffe Albert, den unge mannen hun møtte på julemarkedet.
Når herr Brandt bestemmer seg for å bryte opp, har ikke Fischer-familien mye annet valg enn å gjøre det samme. Både broren og Albert får hyre om bord på skipet, og skal sammen med Jeremias arbeide på slavekontrakt når de kommer frem til Philadelphia, for å betale inn igjen fraktkostnaden til hele familien.
I Bergen, Norge er fattigdommen stor og bykassen bunnskrapt. Politimesteren har mer enn nok med å holde tiggerne fra gaten og passe på at jøder ikke får adgang til riket. Den unge Julius Reus er en av dem som har gjort seg til tyv for å overleve.

Episode 2 – Avreisen
Hedda og familien tar farvel med morens grav, landsbyen og det kjente livet. De ferdes med båt nedover elvene til Amsterdam, hvor de møter et yrende folkeliv og markedsboder i havnen. Da lillesøster Judith må oppsøke veslehuset, får Hedda en skremmende opplevelse av gjestene på et skjenkested.

Episode 3 – Landligge
Vel om bord i De Zee Ploeg blir det stadige utsettelser. Kapteinen er mer opptatt av å holde drikkelag med mannskapet, enn å planlegge reisen til Amerika. Når de endelig reiser, går det ikke lang tid før skipet møter uvær. Roret blir skadet og skipet blir liggende utenfor kysten til reparasjon. Ingen av passasjerene får forlate skipet, og livet under dekk sliter på humøret. Hedda gleder seg til sin daglige luftetur på dekk. Da håper hun å få se sin kjære Albert, som er del av besetningen. Høyt oppe i masten ser hun ham. Klarer han det? Albert er jo ikke båtvant!

Episode 4 – Opprøret
Passasjerene på Amerika-skipet er rasende over dårlig behandling, små matrasjoner, og endeløs venting. De strømmer opp av lasteluken med alt de kan bruke som våpen. De blir møtt av skipets nådeløse kaptein og et mannskap som nådeløst skal slå ned alle tegn til motstand. I slåsskampen på dekk deltar alle – selv jordmoren.

Episode 5 – Lille brud
Hedda og Albert har sett frem til å gifte seg når de når Philadelphia i Amerika, men urolighetene om bord i skipet gjør at de ønsker å gifte se så raskt som mulig. Og kaptein Manzelmann har myndighet til å vie dem. Når han endelig kommer ut av sin kahytt for å utføre det høytidelige oppdraget, er han kraftig beruset.

Episode 6 – Lettbåten
Hedda er bevisstløs etter den behandling kaptein Manzelmann ga henne etter at han hadde viet henne og Albert. Når hun våkner er endelig skipet på vei – over krappe bølger, som vokser. Også vinden tiltar i styrke.

Episode 7 – Papirdragen
Stormen øker i styrke, masten knekker, seil slår i vinden, tau pisker over dekk og slår en av de unge guttene i mannskapet over ende. Vinden griper ham og sender ham over bord. Var det dekksgutten?

Episode 8 – Sult
Stormen er over, skipet gynger i dønningene. Stormen har tatt sine ofre – savnet sliter i Hedda. Passasjerene er stille. Sult og tørst gjør at ingen orker å bevege seg. Det er søndag, men selv ikke de mest religiøse orker holde andakt. De føler at Gud har forlatt skipet, at djevelen har tatt over og styrer mot undergangen.

Episode 9 – I drift
En jordmor om bord er den eneste som orker stå på beina og hjelpe skadde og utmattede emigranter. Jordmoren har overhørt en samtale mellom kapteinen og styrmennene. Det vil knappe ytterligere ned på rasjonene – og de planlegger å kvitte seg med passasjerer ute på åpent hav.

Episode 10 – Nødhavn
Skipet driver uten mulighet til seiling eller styring. Et engelsk skip dukker opp i horisonten. Emigrantene begynner å tro at redningen er nær. Men når skipene møtes, avviser kaptein Manzelmann kontant all hjelp.

De fremmede sesong 1

 

• • •

May Lis Ruus 2019

I havgapet

Om man hadde stått på nordspissen av Herdla og sett utover havet den 25. september 1817, ville man få øye på et hollandsk pinkskip som kom seilende inn i leden. Det var preget av stormen som hadde tatt mast og rigg tre uker tidligere.

Lenger enn Skjelanger på Holsnøy kom ikke det hollandske skipet. Det måtte søke nødhavn i påvente av hjelp.

Det var ikke bare skipet som var merket av forliset i Nordsjøen. Om bord befant det seg over 560 nødstilte mennesker som hadde opplevd grufulle uker på sjøen. De var syke, svake og motløse. Mange hadde mistet sine kjære.

Ved Skjelanger gård ble emigrantene liggende i fire dager mens de ventet på at myndighetene skulle finne ut hva som måtte gjøres, og hvem som skulle dekke utgiftene.

Kapteinen oppsøkte den hollandske generalkonsulen, som i sin tur varslet myndighetene i Bergen om det nødstedte skipet som trengte reparasjon. Bergen stiftamt sendte samme dag brev til regjeringen og beskrev hva som hadde skjedd, og ba om råd om hva de skulle gjøre videre. De kommende dagene var det møter i Bergen, og det ble besluttet at skipet skulle taues inn til byen.

Skjelanger, nord for Bergen, torsdag kveld, 25. september 1817
Hedda kjente et forsiktig håp der hun stod ved relingen, omgitt av mennesker på dekk.
De Zee Ploeg lå strandet ved en vik. Sjøen var klar og ren, med sandbunn som ga vannet en blågrønn farge. Landskapet var karrig, med grå, forrevne berg og værbitte flekker med mose og lyng. Lenger inne på land kunne det skimtes marker med gress som hadde mistet sommerens friskhet.

Utdrag fra De fremmede, sesong 2

 

Vakker natur på Herdla.

 

Tur til Herdla

I desember 2018 dro Marianne Rieber og jeg til Herdla. Det var en nydelig, men kald dag, med klar luft og god utsikt ut mot havet der skipet De Zee Ploeg søkte nødhavn. Der er det sterke bånd til skipet, selv om det var et stykke unna det strandet.

Herdla museum har utstilling fra De Zee Ploeg, kirken har skipet som kirkeskip, og i en park står et minnesmerke over skipet og menneskene som var om bord.

Minnesmerket over De Zee Ploeg 

På et utkikkspunkt står bautaen «Det oppreiste mennesket», til minne om De Zee Ploeg. Minnesmerket er laget av av Linda Bønes og ble avduket i 1997.

Minnesmerket «Det oppreiste mennesket» på Herdla over de skibbrudne fra skipet De Zee Ploeg. (Foto: May Lis Ruus)

 

Minnesmerke over De Zee Ploeg

Minnesmerket er av granitt og har seks sider. På hver side er det et symbol:

• Å søke ut (nye sjanser)
• Stevne mot et nytt mål
• Skipet på havet
• Himmelretningene
• Vindens munn (skål i stein)
• Spiralen viser til fortid, nåtid og framtid

Minnesmerket på Herdla

•

Herdla kirke

I Herdla kirke er De Zee Ploeg kirkeskip. Modellen er laget av Knut Hanselmann, og den ble heist opp i taket den 22. september 2013. Den er et verdig minne om en av de største katastrofene på norskekysten, og på 1800-tallet i Bergen. (Les sak i Bergensavisen om kirkeskipet)

I følge boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn ble ingen av de døde fra skipet begravet fra Herdla kirke. Det er også uvisst om noen av emigrantene var på Herdla.

• • •

Kilder: Heftet 200-årsmarkeringen for De Zee Ploegs ankomst til bergen 1817–2017 og Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn

Tekst og foto: May Lis Ruus 2019

Fakta om emigrantskipet De Zee Ploeg

 

Modell av De Zee Ploeg (Foto: May Lis Ruus)

Den store tilstrømmingen av emigranter skapte et nytt marked for de hollandske skipseiere, befraktere og skippere.

De Zee Ploeg (Sjøplogen) ble bygget fra 1803 og utover av Pieter Duyn, på oppdrag av verftseier og skipsbygger Engel van de Stadt (1746–1819). Sistnevnte var ordfører i Zaandam, der skipet ble bygget. Byggingen stanset opp etter noen år, da alle ressurser ble flyttet til bygging av Napoleons krigsflåte. Først i 1815 var skipet ferdig.

De Zee Ploeg var en pink, eller et fløyteskip, et tradisjonelt lasteskip. På grunn av sin lille kjøl kunne skipet gå i grunne farvann og i kanaler.

De Zee Ploeg ble før ferdigstillelsen forsterket sammenlignet med vanlige pinkskip. Den fikk en solid kjøl for å bli mer sjødyktig.

Modell av De Zee Ploeg (Foto: May Lis Ruus)

Pinken var bygget i eiketømmer og hadde tre master. Den var 42 meter lang (136 fot lang), 10 meter bred (32 fot bred) og drøyt 16 fot høy. Drektighet var 329 kommerselester, eller ca 700 tonn.

Da det ble bestemt at skipet skulle brukes til å frakte emigranter til Amerika, ble det bygget om, blant annet med en bysse i lasterommet der flesteparten av passasjerene skulle bo. Noen få, velhavende passasjerer bodde i kahytter. Akter på dekket var det en stor kahytt for mannskapet.

I september 1815 gjennomførte det en prøveseilas til Surinam med Jan Poul Manzelmann som kaptein, og de returnerte den 4. juli 1816.

På oppdrag fra befrakteren Handelshuis Zwichler & Comp. skulle De Zee Ploeg nå frakte 560 emigranter til Philadelphia, Amerika. Kaptein var Jan Poul Manzelmann, men han ble syk like før avreise, og hans sønn Heinrich Christian Manzelmann skulle overta som kaptein. Han hadde vært med på prøveseilasen.

Skipet satte seil i slutten av august, men råket ut for storm i Nordsjøen. Det klarte strabasene, men kom seg aldri til Philadelphia. I slutten av september endte De Zee Ploeg opp i Bergen, Norge. Selv om skipets historie sluttet der, var det ikke over for passasjerene.

Modell av De Zee Ploeg (Foto: Marianne M. Rieber)

 

Liste over mannskapet som var med på den siste ferden i 1817:

• Kaptein Hendrich Christopher Manzelmann, 35 år fra Lübeck
• Overstyrmann Hans Thomsen, 34 år fra Danmark, bosatt i Amsterdam
• Styrmann Peter Sivers, 23 år fra Holstein
• Båtsmann Johan M. Schönfeldt, 28 år fra Danzig
• Tømmermann Carl Jachlin, 36 år fra Hannover
• Jungmann HeinrichSchalinski, 21 år frs Memeln
• Jahn H. Wischo, 20 år
• Skriver/loggfører Johann Friedrich Strei, 21 år fra Württemberg
• Skipslege Dr. Perschau, fra Baden
• Kokk Jahn Hanssen, 23 år fra Amsterdam
• Matros Heinrich Gründahl, 28 år fra det Hannoverske
• Matros Arentz Helmers, 24 år fra det Hannoverske
• Matros Jochum Ernst Braun, 21 år fra Pommern
• Jörgen Nimrod, 28 år Libau
• Kahyttsmatros Niels, fra det Hannoverske

• • •

Kilder

• Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
• Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
• Wikipedia: De Zee Ploeg

May Lis Ruus 2019

De fremmede – basert på virkelige hendelser

Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er så dramatisk at det nesten overgår hva som er sannsynlig. Hva er fakta, og hva er oppdiktet?

Den historien jeg forteller i De fremmede er basert på virkeligheten. Jeg har tatt for meg små og store hendelser som skjedde om bord, og latt det bli fortalt gjennom en oppdiktet person, Hedda Fischer. Det som skjer med andre enn hennes familie, er fakta. 

De navngitte passasjerene var faktiske personer, og familierelasjonene og ting som skjedde med dem, er korrekte. Deres ord og bevegelser er dramatisert i historien, men enkelte utsagn er gjengitte sitater fra skriftlige kilder.

Kaptein Manzelmann er ikke fiksjonalisert, og ikke dramatisert. Han fremstår i kildene som en tyrann, og ble av passasjerene omtalt som en djevel. Med hyppig og uprovosert bruk av vold og trusler skapte han et skrekkregime om bord. Han nektet passasjerene vann, mat og frisk luft. Han lot folk dø uten å gi dem det de trengte. På bønner og krav om hjelp, svarte han med vold og utskjelling, og skapte et skrekkregime blant passasjerene. Det er så ille som det blir beskrevet, og det har ikke vært nødvendig å dikte mye når det gjelder hans handlinger. 

Manzelmanns motiver kan man bare spekulere i, men trolig var det grådighet som drev ham. Hvis emigrantene døde, kunne han ta verdiene deres. Derfor sa han nei til å ta imot hjelp fra andre skip mens De Zee Ploeg var i drift, og han unnlot å få nødmast satt opp slik at de kunne seile mot land. Han og mannskapet hadde mer enn nok forsyninger til å klare seg lenge, og Manzelmann så at passasjerene var svake og at de døde. At styrmennene til slutt fikk nok, og fikk en ende på sjøreisen, er også fakta. 

I Bergen får vi høre om byens til dels vanskelige situasjon. Den fortelles gjennom politimesteren. Worm har jeg fiksjonalisert for å kunne være friere med karakteren. Noe er fakta, som reprimanden han fikk av magistraten i forbindelse med utvisning av en jøde. Den virkelige politimesteren, Friele, var med i komiteen som ble nedsatt for å hjelpe de nødstilte menneskene som kom til byen. Gjennom den oppdiktede politimester Worm får vi vite hva som ble gjort fra stiftets side. 

Også politiadjutanten er basert på en virkelig person, men han er fiksjonalisert fordi jeg ikke har gått i dybden på hans bakgrunn og familieforhold. 

Julius Reus er oppdiktet. Han representerer allmuen i Bergen, og gjennom ham ser vi resultatet av den nøden folk flest opplevde, i årene etter Napoleonskrigene. 

Gjennom den 112 sider lange forhandlingsprotokollen for Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug er hendelsene om bord og i tiden etter at de kom til Bergen, dokumentert. I vitneutsagn fortalte de overlevende om hendelsene om bord på skipet, og komitemedlemmene beskriver hva som skjedde videre i Bergen. 

Originalen: Protokoll etter De Zee Ploeg 1817.
Foto: May Lis Ruus 2017

Mine kilder i skrivingen av De fremmede: 

• Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
• Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
• Forhandlingsprotokoll fra komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug, Bergen Byarkiv. Se også side hos Bergen kommune om de forliste emigrantene
• Heftet 200-årsmarkering for De Zee Ploegs ankomst til Bergen 1817–2017
• Boken Historien om en bedrift av Carl O. Gram Gjesdal, 1984
• Marianne M. Rieber
• Statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarivet i Bergen
• Foredrag av Edvard Rieber-Mohn på Byarkivet 2017
• Foredrag av Christian Rieber på Gamle Bergen 2019

May Lis Ruus 2019

Personer som er med i De fremmede

For enkelhets skyld, her er personer som dukker opp i De fremmede.

Familien Fischer
Jeremias Fischer, gartner fra Endersbach og hans barn:
Adelheid
Hedda
Flemming
Maike
Hansel
Heine
Judith

Noen av passasjerene
Albert Rademacher fra Waiblingen

Eberhard Brandt og sønnen Peter Brandt fra Endersbach

Rieber-familien fra Erbingen: (*)
Gottlieb Christian (feltkirurg) og fru Marie, med 7 barn:
Anne Maria 13 år, Agnes 12 år, Gottliebe 10 år, Paul Gottlieb 8 år, Anna Barbara 5 år, Elisabeth 4 år, Frederica 2 år

Kuhnle-familien fra Beutelsbach: (*)
Georg Friederich (vindyrker) og fru Johanna, med 8 barn, deriblant Joseph 18 år, Johan Gottlieb, Gottfried 16 år, Jacob Georg 13 år

Kokken Leyr (*)

Magdalena Raucherin, jordmor (*)

I tillegg er andre navngitte med.

Mannskap
Kaptein Hendrich Christopher Manzelmann, 35 år fra Lübeck (*)
Overstyrmann Ulriksen, 31 år fra Danmark, bosatt i Amsterdam (**)
Styrmannen (*)
Jungmannen (*)
Båtsmannen (*)
Skriveren/loggføreren (*)
Skipslegen (*)

I Bergen
Politimester Jørgen Worm (**)
Politiadjutant Tønder (**)

Julius Reus
Maren

(*) = Faktisk person, er dramatisert
(**) = Fiksjonalisert; navn er endret
De andre er oppdiktet.

Bakgrunnen for utvandringen

Hvorfor valgte De Zee Ploeg-emigrantene å bryte opp fra det livet de var vant med, og begi seg ut på en farlig ferd til et ukjent sted? Det var mange årsaker til utvandringen. Uår og sviktende avlinger som førte til hungersnød, dyrtid etter krigsårene, myndighetenes vanstyre, høye skatter og arbeidsledighet. Og rekruttering fra kvekere og separatister som hadde emigrert tidligere, og bygget opp samfunn i Amerika.

Det verserte rykter om at man fikk gratis reise fra Amsterdam til Amerika, gratis mat og brensel om bord på skipet, og fri jord når man kom frem.

Men det var ikke så enkelt. Reisen var ikke gratis. Fraktprisen kostet en årslønn per person, og når de kom frem ble det «solgt» til arbeidsgivere på slavekontrakter som kunne vare i opptil syr år.

Emigranter (Shutterstock)

 

Historie

Kong Fredrik I av Württemberg (fritt)

Baden-Württemberg, som før lå under regionen Schwaben, var i hundrevis av år delt inn i mindre grevskap, eller hertugdømmer. Fredrik 2 var hertug av Württemberg 1797, og da han fikk kongetittel i 1806, ble Württemberg et kongerike.

Kongedømmet Württemberg ble med i Rhin-forbundet, som en av 16 tyske småstater. De ble allierte med Napoleon, og fikk fred og beskyttelse. Til gjengjeld måtte de stille med soldater mot Preussen, Østerrike og Russland. Soldatene ble vervet frivillig eller tvangsutskrevet.

I 1813 vendte Fredrik seg mot Napoleon, som led et avgjørende nederlag. I 1814 hørte Württemberg med i det tyske forbund, og de tyske konge- og hertugdømmene var selvstendige stater.

Kong Wilhelm I av Württemberg (fritt)

Da Fredrik døde i 1816, overtok hans sønn Wilhelm 1. Det var hungersnød og uår etter kriging og dyrtid, og Wilhelm 1 igangsatte reelle forhandlinger om styresettet. Men myndighetenes hjelpetiltak førte ikke til bedring tidsnok.

Det førte til en stor utvandringsbølge våren 1817.

 

Brytningstid

På slutten av 1700-tallet skjedde det en banebrytende omveltning innen produksjonen av varer og mat, den industrielle revolusjon.

Tradisjonelt ble størsteparten av produksjonen utført av mennesker som arbeidet alene eller i små grupper  (bondefamilier eller håndverksmestere med svenner og læregutter). Drivkraften var muskelkraft eller vannkraft (møller), og redskapene var enkle. Målet var å dekke sine egne behov, eller en liten krets av kjøpere som stort sett var kjent.

Stråhatt-verksted i Tyskland (Shutterstock)

Med den industrielle revolusjon ble den karakteristiske produksjonsformen «fabrikkmessig», det vil si at opptil flere hundre mennesker arbeidet sammen under felles ledelse. Det ble tatt i bruk mekanisk drivkraft (for eksempel dampmaskiner) og arbeidsmaskiner. Varene ble produsert i store mengder for salg til et stort og ukjent publikum.

På begynnelsen på 1800-tallet var arbeidslivet i Syd-Tyskland fremdeles tradisjonelt, og det ble vanskelig å imøtegå konkurransen fra andre tilbydere som kunne selge varer rimeligere, som tekstil- og metallvarer. Høye skatter og tidkrevende pliktarbeid tynget både håndverkerne og bøndene, og det var vanskelig å livnære seg. De hadde liten innflytelse mot eliten av stormenn som styrte, og misnøyen mot myndighetene økte. Uår førte til stor arbeidsledighet i vindistriktene.

Verst var året 1816. Alle avlingene i landbruket sviktet, og det ble en alvorlig matmangel, som førte til hungersnød. En annen stor drivkraft for utvandringen var myndighetenes vanstyre. Det var høye skatter og avgifter, men ingen penger å betale med. Bøndene følte at de ikke ble hørt, og håndverkerne hadde liten innflytelse. Når de sendte klager, fikk de ikke svar.

Høye skatter og pliktarbeid var en stor byrde. Illustrasjonsbilde. (Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

 

Utvandring

På 1700-tallet blomstret den pietistiske bevegelse, og nye impulser innenfor filosofi, vitenskap, humanisme og politikk  strømmet frem i opplysningstiden. I Amerika var borgerrettigheter og likhet nedfelt i Frihetserklæringen i Nord-Amerika i 1776.

Men stor befolkningsvekst i Tyskland på 1700-tallet førte til utvandring. Gårdene var ofte små, og hadde ikke utkomme nok til å brødfø mange. Eiendommene kunne ikke stykkes opp til yngre søsken, og derfor var det mange som emigrerte.

Mange hadde allerede tatt farvel med familie og venner som emigrerte. (Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

Utvandringen hadde gått østover på Donau til Østerrike-Ungarn, Polen og Russland, og vestover til Amerika. Særlig hadde kvekere og separatister utvandret, for å bygge opp egne samfunn der de kunne utøve sin religion.

I Amerika var det fri innvandring, og man kunne betale reisen på kreditt og arbeide det inn igjen ved å inngå arbeidskontrakter i Amerika. Dette ble kalt redemptioner-systemet, og var rene slavekontrakter som man ble bundet på i opptil syv år. Men det ga fattige en mulighet til å ta med seg familien sin og reise, i håp om bedre kår for fremtiden.

I en periode var det utvandringsforbud fra Württemberg, men da det ble opphevet i 1815, var det mange som reiste.

I årene 1801-1805 reiste 17 500 personer fra Württemberg. Mange av disse var medlem av en religiøs-kommunistisk menighet som kalte seg rappister, eller harmonister. Andre var kvekere. Fra 1807-1815 var det igjen utvandringsforbud, men da det ble opphevet, var det en stor mengde mennesker som brøt opp og emigrerte. Trolig oppimot 20 000 reiste mellom 1816 og 1817.

Avreise (Illustrasjonsbilde. Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

• • •

Kilder:

• Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
• Semmingsen
• Store norske leksikon: Den industrielle revolusjon / Bull, Edvard & Tvedt, Knut Are. (2018, 25. april). Den Industrielle Revolusjon. I Store norske leksikon. Hentet 30. mars 2019 fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon
• Bilder fra Wikipedia, Shutterstock og Collection of Maggie Land Blanck

 

May Lis Ruus 2019