Bokliste mai 2019

I tillegg til disse som jeg fullførte, ble det like mange påbegynte, der jeg lyttet en time eller tre, men tok pause.

Paradisplaneten – Jørgen Brekke (Storytel, bok) Krim
Spennende. Skal høre på flere av disse bøkene.

Graven – Monika N. Yndestad (Storytel, bok) Krim
Denne hadde jeg lest da boken kom ut, men ville lytte til den igjen. Anbefales! Nå ser jeg frem til en ny bok om Alice Bratt.

Dottern – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Jeg er blitt glad i Maria Gustavsdatters fortellerstil. Dette er den første boken om Gjertrud og hennes liv. I denne boken er hun tolv år, og ser verden rundt henne endre seg, både familiemessig og samfunnsmessig.

Hustrun – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Fortsettelse på Dottern. Gertrud har blitt gammel nok til å gifte seg, og boken skildrer hennes gifte liv. Så behagelig å lytte til, og interessant å lære mer om 1500-tallet, som jeg ikke vet veldig mye om. Dyktig innleser. 

Bokliste april 2019

Bøker konsumert i april 2019. Bare lydbok og Storytel-lytting denne måneden også. Det er så praktisk å lytte mens man gjør andre ting. 

Gapestokk – Monika N. Yndestad (Storytel, bok, 12 timer) Krim
Jeg likte Jentene fra balletten, men denne var enda bedre. Jeg har den som bok, og rakk bare ferielesing i fjor, men jeg har mer tid til å lytte enn å lese, så derfor ventet jeg til den kom på Storytel. Det ble lyttet i hver ledige stund. Uforutsigbar og umulig å legge fra seg. Anbefales!

De fremmede 1 – May Lis Ruus (Lydbok-serie, 1 t 22 min.) Historisk drama
De fremmede 2 – May Lis Ruus (Lydbok-serie, 1 t 13 min.) Historisk drama
Jeg har aldri lest en av mine egne bøker når de er blitt bok, men disse lyttet jeg til fordi jeg ville høre dem lest av Lykke Kristine Moen. Det oppleves som en annen historie enn den jeg skrev. Lykke hever historien, og musikken setter en stemning til den. 

Tilståelsen – Chris Tvedt (Storytel, novelle, 22 min.) Krim
Denne hadde jeg gledet meg til siden jeg lyttet til siste Mikael Brenne-bok. Den var merket som nr. 7 i Brenne-serien. Forbauselsen var derfor stor da 14. april kom og jeg kastet meg over den, for den bare var på 22 minutter. Så oppdaget jeg taggen; det var en novelle. Jeg måtte google, og da så jeg at det ble utgitt en bok i 2018, så jeg håper at den kommer på Storytel.

Drapsmysterier 1–6 – Monika N. Yndestad (Storytel-serie, 50 min.) True crime
Seks episoder tilpasset og dramatisert for Storytel, på bakgrunn av saker fra boken Drapsmysterier. En episode på ca 50 minutter utgis hver dag i påsken.
Det er et imponerende researcharbeid som er gjort, og Lasse Lindtner formidler historiene med stor innlevelse.

Ylvas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Påbegynt i slutten av mars, og andre titler ble prioritert fremfor denne. Men jeg liker meg fremdeles i Sverige på slutten av 1600-tallet. Fint å følge de samme over tid, og se hvordan livene deres utvikler seg. Ylva er Ulrikas svigerdatter, og jeg har ikke fått helt grepet på henne. Hun er dessuten usympatisk, så det er de andre jeg liker best å høre om. Da den var slutt, følte jeg en tomhet etterpå, trist fordi den siste boken er ferdig. Jeg skal lytte til mer av denne forfatteren.

May Lis Ruus 2019

Personer som er med i De fremmede

For enkelhets skyld, her er personer som dukker opp i De fremmede.

Familien Fischer
Jeremias Fischer, gartner fra Endersbach og hans barn:
Adelheid
Hedda
Flemming
Maike
Hansel
Heine
Judith

Noen av passasjerene
Albert Rademacher fra Waiblingen

Eberhard Brandt og sønnen Peter Brandt fra Endersbach

Rieber-familien fra Erbingen: (*)
Gottlieb Christian (feltkirurg) og fru Marie, med 7 barn:
Anne Maria 13 år, Agnes 12 år, Gottliebe 10 år, Paul Gottlieb 8 år, Anna Barbara 5 år, Elisabeth 4 år, Frederica 2 år

Kuhnle-familien fra Beutelsbach: (*)
Georg Friederich (vindyrker) og fru Johanna, med 8 barn, deriblant Joseph 18 år, Johan Gottlieb, Gottfried 16 år, Jacob Georg 13 år

Kokken Leyr (*)

Magdalena Raucherin, jordmor (*)

I tillegg er andre navngitte med.

Mannskap
Kaptein Hendrich Christopher Manzelmann, 35 år fra Lübeck (*)
Overstyrmann Ulriksen, 31 år fra Danmark, bosatt i Amsterdam (**)
Styrmannen (*)
Jungmannen (*)
Båtsmannen (*)
Skriveren/loggføreren (*)
Skipslegen (*)

I Bergen
Politimester Jørgen Worm (**)
Politiadjutant Tønder (**)

Julius Reus
Maren

(*) = Faktisk person, er dramatisert
(**) = Fiksjonalisert; navn er endret
De andre er oppdiktet.

Bakgrunnen for utvandringen

Hvorfor valgte De Zee Ploeg-emigrantene å bryte opp fra det livet de var vant med, og begi seg ut på en farlig ferd til et ukjent sted? Det var mange årsaker til utvandringen. Uår og sviktende avlinger som førte til hungersnød, dyrtid etter krigsårene, myndighetenes vanstyre, høye skatter og arbeidsledighet. Og rekruttering fra kvekere og separatister som hadde emigrert tidligere, og bygget opp samfunn i Amerika.

Det verserte rykter om at man fikk gratis reise fra Amsterdam til Amerika, gratis mat og brensel om bord på skipet, og fri jord når man kom frem.

Men det var ikke så enkelt. Reisen var ikke gratis. Fraktprisen kostet en årslønn per person, og når de kom frem ble det «solgt» til arbeidsgivere på slavekontrakter som kunne vare i opptil syr år.

Emigranter (Shutterstock)

 

Historie

Kong Fredrik I av Württemberg (fritt)

Baden-Württemberg, som før lå under regionen Schwaben, var i hundrevis av år delt inn i mindre grevskap, eller hertugdømmer. Fredrik 2 var hertug av Württemberg 1797, og da han fikk kongetittel i 1806, ble Württemberg et kongerike.

Kongedømmet Württemberg ble med i Rhin-forbundet, som en av 16 tyske småstater. De ble allierte med Napoleon, og fikk fred og beskyttelse. Til gjengjeld måtte de stille med soldater mot Preussen, Østerrike og Russland. Soldatene ble vervet frivillig eller tvangsutskrevet.

I 1813 vendte Fredrik seg mot Napoleon, som led et avgjørende nederlag. I 1814 hørte Württemberg med i det tyske forbund, og de tyske konge- og hertugdømmene var selvstendige stater.

Kong Wilhelm I av Württemberg (fritt)

Da Fredrik døde i 1816, overtok hans sønn Wilhelm 1. Det var hungersnød og uår etter kriging og dyrtid, og Wilhelm 1 igangsatte reelle forhandlinger om styresettet. Men myndighetenes hjelpetiltak førte ikke til bedring tidsnok.

Det førte til en stor utvandringsbølge våren 1817.

 

Brytningstid

På slutten av 1700-tallet skjedde det en banebrytende omveltning innen produksjonen av varer og mat, den industrielle revolusjon.

Tradisjonelt ble størsteparten av produksjonen utført av mennesker som arbeidet alene eller i små grupper  (bondefamilier eller håndverksmestere med svenner og læregutter). Drivkraften var muskelkraft eller vannkraft (møller), og redskapene var enkle. Målet var å dekke sine egne behov, eller en liten krets av kjøpere som stort sett var kjent.

Stråhatt-verksted i Tyskland (Shutterstock)

Med den industrielle revolusjon ble den karakteristiske produksjonsformen «fabrikkmessig», det vil si at opptil flere hundre mennesker arbeidet sammen under felles ledelse. Det ble tatt i bruk mekanisk drivkraft (for eksempel dampmaskiner) og arbeidsmaskiner. Varene ble produsert i store mengder for salg til et stort og ukjent publikum.

På begynnelsen på 1800-tallet var arbeidslivet i Syd-Tyskland fremdeles tradisjonelt, og det ble vanskelig å imøtegå konkurransen fra andre tilbydere som kunne selge varer rimeligere, som tekstil- og metallvarer. Høye skatter og tidkrevende pliktarbeid tynget både håndverkerne og bøndene, og det var vanskelig å livnære seg. De hadde liten innflytelse mot eliten av stormenn som styrte, og misnøyen mot myndighetene økte. Uår førte til stor arbeidsledighet i vindistriktene.

Verst var året 1816. Alle avlingene i landbruket sviktet, og det ble en alvorlig matmangel, som førte til hungersnød. En annen stor drivkraft for utvandringen var myndighetenes vanstyre. Det var høye skatter og avgifter, men ingen penger å betale med. Bøndene følte at de ikke ble hørt, og håndverkerne hadde liten innflytelse. Når de sendte klager, fikk de ikke svar.

Høye skatter og pliktarbeid var en stor byrde. Illustrasjonsbilde. (Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

 

Utvandring

På 1700-tallet blomstret den pietistiske bevegelse, og nye impulser innenfor filosofi, vitenskap, humanisme og politikk  strømmet frem i opplysningstiden. I Amerika var borgerrettigheter og likhet nedfelt i Frihetserklæringen i Nord-Amerika i 1776.

Men stor befolkningsvekst i Tyskland på 1700-tallet førte til utvandring. Gårdene var ofte små, og hadde ikke utkomme nok til å brødfø mange. Eiendommene kunne ikke stykkes opp til yngre søsken, og derfor var det mange som emigrerte.

Mange hadde allerede tatt farvel med familie og venner som emigrerte. (Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

Utvandringen hadde gått østover på Donau til Østerrike-Ungarn, Polen og Russland, og vestover til Amerika. Særlig hadde kvekere og separatister utvandret, for å bygge opp egne samfunn der de kunne utøve sin religion.

I Amerika var det fri innvandring, og man kunne betale reisen på kreditt og arbeide det inn igjen ved å inngå arbeidskontrakter i Amerika. Dette ble kalt redemptioner-systemet, og var rene slavekontrakter som man ble bundet på i opptil syv år. Men det ga fattige en mulighet til å ta med seg familien sin og reise, i håp om bedre kår for fremtiden.

I en periode var det utvandringsforbud fra Württemberg, men da det ble opphevet i 1815, var det mange som reiste.

I årene 1801-1805 reiste 17 500 personer fra Württemberg. Mange av disse var medlem av en religiøs-kommunistisk menighet som kalte seg rappister, eller harmonister. Andre var kvekere. Fra 1807-1815 var det igjen utvandringsforbud, men da det ble opphevet, var det en stor mengde mennesker som brøt opp og emigrerte. Trolig oppimot 20 000 reiste mellom 1816 og 1817.

Avreise (Illustrasjonsbilde. Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

• • •

Kilder:

 

May Lis Ruus 2019

Bokliste mars 2019

Bøker jeg lyttet på i mars 2019

Miniatyrmakaren – Jessie Burton (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Jeg hadde ikke hørt om verken boken eller forfatteren, men tenkte jeg ville høre på den. Den har taggen «Bøker du burde ha lest». Det gikk et par kapitler før jeg kom inn i handlingen, men så ble jeg revet med. En veldig god bok som jeg ikke kommer til å glemme så lett.

Jentene_fra_balletten-Minika-N-YndestadJentene fra balletten – Monika N. Yndestad (Storytel, bok) Krim
Denne leste jeg da den kom ut. Den gjorde inntrykk, og jeg ville høre den lest av Lykke Kristine Moen. Bokens tema er aktuelt og realistisk: om maktpersoner som turer frem og ungdommer som ikke blir forstått, hørt og sett. En krimroman med mening. Anbefales.

Høyt henger de – Lene Lauritsen Kjølner (Storytel, bok) Krim
Forfriskende og lett med variert språk.

Udyret – Roslund og Hellström (Storytel, bok) Krim
Avbrøt lyttingen. Den var så motbydelig i begynnelsen at jeg ikke orket å høre videre.

(Tok en pause fra krim og fylte en del annet i bokhyllen.)

Ulrikas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Selv om det er en historisk roman og jeg hører den på svensk, var den lett å følge med i. Jeg kjedet meg ikke et sekund, og boken var helt etter min smak.

Katarinas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Oppfølger til Ulrikas bok. Det er fire bøker i serien, og jeg skal høre alle.

Ebbas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Bok 3 i bokserien om Molandeus-søsknene. Jeg er fremdeles veldig hektet. De er godt skrevet, med spennende karakterer og variert handling. 

May Lis Ruus 2019