23. mars 2023 lanseres min nyeste serie. I Blåmåne får du bli med til etterkrigstidens Bergen og året 1949.
I Nøstegaten 43 har søstrene Erle og Nora en trygg og god oppvekst. Men da faren dør av tuberkulosen han pådro seg som krigsseiler, endres alt. Moren krever at Erle slutter på skolen for å finne seg arbeid. Skrekken er å måtte slave på sardinfabrikken fra morgen til kveld – mens drømmen er en fremtid på et av de stilfulle varehusene i byen.
De fremmede utgis i to bind av Cappelen Damm høsten 2022
De fremmede var den første romanen i Norge som ble skrevet for å utgis direkte på Storytel. Nå kommer den også ut i bokform, i to tykke bøker.
Den første boken har fått tittelen Reisen, og starter i Syd-Tyskland før familien Fischer ser seg tvunget til å forlate sitt hjem. Som mange andre vil de starte et nytt liv i Amerika. Seilasen blir strabasiøs, og de nesten seks hundre passasjerene på skipet De Zee Ploeg er i stor nød.
Den andre boken, Til Bergen, handler om når skipet søker nødhavn utenfor Bergen. Mange har omkommet, enda flere er syke, men prøvelsene er ikke over selv om de er reddet. For Bergen har ikke mulighet til å hjelpe så mange nødstilte mennesker.
Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er basert på virkelige hendelser. Etterkommerne av noen av emigrantene som ble værende i Bergen, lever i byen fremdeles og er kjente slekter som har gjort mye for byen i årenes løp.
Det er en gripende beretning om kanskje den mest dramatiske hendelsen i Bergen på 1800-tallet.
Historien fortelles gjennom hovedpersonen Hedda. (Bilder: Midjourney.com)
Bok 1 – Reisen
Omtale av bok 1 – Reisen:
I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen …
Unge Hedda Fischer vokser opp i Syd-Tyskland i en familie som alle arbeider for en vingårdeier i distriktet. Men morens død, i tillegg til at landet er utarmet etter napoleonskrigene, gjør at de tar det samme valget som så mange andre: De vil utvandre.
Familien og Heddas unge venn, Albert, pakker sine få eiendeler og reiser til Amsterdam, der de mønstrer på skipet De Zee Ploeg.
Alle om bord får imidlertid snart merke at lykken ikke står dem bi. Uheldige omstendigheter forsinker avreisen, og kapteinen viser seg som en hard og nådeløs mann. Lenge før de har kastet loss, får Hedda og de andre kjenne de første prøvelsene på kroppen …
Bok 2 – Til Bergen
Omtale av bok 2 – Til Bergen
I 1817 forlater 560 tyske emigranter sine hjem etter år med krig og nød. Blant dem er Hedda Fischer og hennes familie. Målet er Amerika, og håpet er en ny og bedre fremtid. Men skjebnens vinder fører skipet mot Norge – og Bergen.
Etter å ha drevet for vær og vind i tre uker har det havarerte skipet nådd norskekysten. De medtatte passasjerene fortviler mens de venter på at myndighetene i Bergen skal hjelpe dem. Hedda krever å bli rodd i land utenfor byen. På de nakne lyngheiene bryter hun sammen, men får trøst og omsorg fra uventet hold.
Omsider blir skipet tauet til Bergen, men passasjerene blir satt i karantene, og er ennå ikke i sikkerhet. Kapteinen tviholder på makten om bord, og prøver å alliere seg med byens innbyggere.
Hva skal til for at emigrantenes skjebne skal bli kjent, og vil bergenserne komme dem til unnsetning?
De fremmede 1 – Reisen er til salgs i dagligvarebutikker fra 14. oktober 2022, og bok 2, Til Bergen er i salg fra 18. november 2022. Bøkene kan også bestilles fra forlaget. https://www.norskeserier.no/serie/De%20fremmede
Sesong 2 er kommet ut som lydbok. Den består av 10 episoder, og dette er avslutningen på historien om Hedda Fischer.
Emigrantskipet har strandet utenfor Bergen, og mens myndighetene ikke blir enige om hvem som skal ta på seg oppgaven med å hjelpe de tyske emigrantene, fortsetter nøden om bord.
Etter noen dager blir skipet De Zee Ploeg slept inn til Bergen, der det blir satt i karantene. Byen kan ikke ta imot så mange mennesker, og hjelpen trekker ut.
Prøvelsene er ikke over selv når de får komme i land. Men Hedda og de andre møter også varme og omsorg.
Omtale av episodene i sesong 2
11 – Fødsel(1 time og 17 min.)
To ungdommer fra Bergen, Julius og Maren, er på tyveriraid i Alvøen, hvor den hollandske generalkonsulen får en uventet gjest. Myndighetspersoner kommer om bord for å inspisere emigrantskipet De Zee Ploog, og politimesteren blir forferdet da han får se hvordan passasjerene under dekk lever. Hedda blir hentet, for søsterens fødsel er i gang. Den trekker ut i langdrag.
12 – Lyngheiene(1 time og 22 min.)
Hedda får nok. Hun føler seg som en fange om bord, og forlanger å bli rodd i land. I de nakne lyngheiene går hun hvileløst uten mål inntil hun ikke orker mer og synker sammen i mosen. Så kommer hjelpen, i form av en uventet omsorg. Omsider blir De Zee Ploeg slept inn til Bergen by.
13 – Karantene (1 time og 3 min.)
I Bergen blir skipet satt i karantene – bergenserne er redde for sykdommer. For å glede Fischer-søsknene inviterer førstestyrmann Ulriksen dem med på en utflukt i robåt, men det er ikke lov å gå i land. Hedda er skeptisk til vennligheten han viser dem, og tror han har lumske motiver.
14 – Rømlingen(1 time og 22 min.)
Roturen ender i et basketaket på stranden. Det får følger, og Hedda frykter hva som vil skje når de kommer tilbake til skipet. Leger kommer om bord for å undersøke de syke. Bergenserne Julius og Maren håper at en av emigrantene skal kunne hjelpe dem ut av deres vanskelig situasjon, kanskje de kan snike seg om bord og bli med til Amerika.
15 – Den usynlige(1 time og 29 min.)
Hedda får gå i land, men det er ingen lystig tur denne gang. Hun er en del av et gravfølge som skal til gravplassen. Fremdeles er ingen løsning kommet på plass, og mange av de syke dør mens de venter på å komme til sykehuset. Så en dag er flere av barna borte.
16 – Tiggerne(0 time og 52 min.)
Selv om familien Fischer ikke eier noe av verdi, går skipets mannskap gjennom eiendelene deres på leting etter verdisaker. Hedda avskyr overstyrmann Ulriksen for hans manglende respekt. Broren Flemming vil at søsknene skal gå på tiggerferd i byen. Hedda ikke er enig, men de har ikke annet valg.
17 – Tukthuset(1 time og 20 min.)
I et velstående borgerhus får Fischer-barna spise seg mette på god mat, de får bade og blir kledd i rene klær. Men prisen for veldedigheten er høy. Hedda kjemper for at søsknene ikke skal bli skilt, men en dag når alle emigrantene må hente vann fra elven kommer myndighetene og henter enda et barn.
18 – Løsrivelse(1 time og 30 min)
Hedda tar en vanskelig beslutning på farens vegne. En natt raser stormen, og de to skipene som ligger side om side i Sandviken skaker faretruende. Emigrantene gjenopplever de fryktelige dagene i Nordsjøen, men tror at det ikke er mulig å bli rammet av flere ulykker. De tar feil.
19 – Klokkeren(1 time og 30 min)
Etter ulykken med det innleide skipet er behovet for innlosjering stort. Etter noen dager i et kaldt, lite og overfylt hjem, må de tilbake til det forhatte emigrantskipet. Samtidig begynner endelig hjelpen å komme. Kronprinsen har sendt de skipbrudne en generøs gave, og Hedda og søsknene får tilbud om å få bo i et hus. Men gjestfriheten stikker ikke dypt.
20 – Før alt forsvinner(1 time og 9 min.)
Det rolige og begivenhetsløse hverdagslivet er kjærkomment for Hedda og hennes familie, som trenger ro etter alt de har vært igjennom. En desemberkveld høres en sped bjelle, og Sankt Nikolaus dukker opp. Det er ikke bare godteri han har med seg. Når Hedda minst venter det, opplever hun en rørende gjenforening.
Lydserien kan kjøpes på Cappelen Damms nettside.
Hver episode koster kr 49,-, og spilletiden på hver episode er på ca. 1 time og 20 minutter, totalt over 25 timers spilletid.
Tidligere i sommer fikk vi forfattere invitasjon til Høstfesten på Cappelen Damm. Jeg hadde ikke vært mer på flere år, siden det er et stykke fra Bergen til Oslo og jeg bare skriver og skriver. Men det var så gøy sist, så det var på tide å være med igjen.
Monika Yndestad skulle også på Høstfesten, så vi reiste sammen til Oslo 21. august 2019.
Onsdag 22. august: Til Oslo
Monika N. Yndestad er aktuell med ny krimbok som kom i butikkene denne uken. Det er den fjerde boken om krimjournalist Alice Bratt. Redaktør Alexander Opsal møtte oss da vi kom av Flytoget, og hun fikk overlevert rykende ferske bøker.
Alexander møtte oss da vi kom til Oslo og overrakte monika de første bøkene
Monika med Ulmebrann
Om Ulmebrann:
En buss står i full brann i en tunnel i Bergen. Alice Bratt, journalist i BA, skjønner raskt at dette ikke er en vanlig trafikkulykke. Hva er det som skjuler seg i det utbrente vraket? For Alice blir saken dypt personlig. I bussen var en av hennes gode venner, Hassan. Mens han ligger kritisk skadet på sykehuset, begynner Alice å få e-poster. Det er ni dager til byens nye ordfører skal velges.
Vi spiste lunsj på en uterestaurant, og jeg fikk en av bøkene, som hun signerte til meg.
Perfekt sted å lunsje: Hard Rock Cafe på Karl Johan
Monika signerte bok til meg
Undertegnede
Skål for ny bok!
Ærefullt å være på takkesiden 🙂
En sommerfugl pyntet opp fatet
• • •
Vorspiel hos NorskeSerier
Kl 17 var det vorspiel i redaksjonen til NorskeSerier. Der var mange kolleger og redaktører og andre forlagsfolk som er med å få manusene våre til å bli bøker. Alle hadde mye å snakke om, og plutselig hadde en time gått.
Vorspiel hos Norskeserier (Foto: CappelenDamm)
Vorspiel hos Norskeserier (Foto: CappelenDamm)
Vorspiel hos Norskeserier (Foto: May Lis Ruus)
Vorspiel hos Norskeserier (Foto: May Lis Ruus)
Vorspiel hos Norskeserier (Foto: May Lis Ruus)
• • •
Høstfesten
Kl 18 begynte Cappelen Damms Høstfest 2019. Hundrevis av mennesker kom inn på den røde løperen og ble ønsket velkommen av konsernsjef, Tom Harald Jenssen. Vi drakk bobler, spiste, snakket og minglet inne og ute. God stemning hele kvelden.
Merete Lien, May Lis Ruus, Monika N. Yndestad (Foto: Oda Skard)
Tomas, min redaktør på De fremmede
Anne-Britt Harsem og Synnøve Eriksen
Monika N. Yndestad og Merete Lien
May Lis Ruus og Eystein Hanssen
Mange mennesker
Borddekning inne i Cappelen Damm
I Halvbroren
• • •
Torsdag 22. august: Lanseringslunsj for Monika N. Yndestad
Jeg ble med Monika til Cappelen Damm-huset igjen. Hun signerte Ulmebrann-bøker som skulle sendes i posten.
Etterpå fikk jeg være med på lanseringslunsj med Monika og redaktør Alexander Opsal, Ida Cleve og Mariann Fugelsø Nilssen. Med god mat og drikke ble Monika og Ulmebrann feiret.
Monika signerer Ulmebrann
Signering og pakking
Lanseringslunsj på Baltazar
• • •
Lørdag: Signering av Ulmebrann
Monika signerte Ulmebrann på Norli Lagunen lørdag 24. august, og jeg var først i køen for å kjøpe den som gave til tante Ellinor. 🙂
Boksignering med Monika N. Yndestad på Norli Lagunen lørdag 24/8-2019
Takk for gøye dager, og lykke til med salget av Ulmebrann, Monika! Gleder meg til å begynne på boken!
Alle de ti episodene i sesong 1 kom ut i april 2019, og kan kjøpes på Cappelen Damms nettside eller andre nettbokhandlere.
Den andre og siste sesongen utkom i desember 2019.
Sesong 1 – omtale
Episode 1 – Krampus
Hedda Fischer bor med sin familie på vingården til Eberhard Brandt i Erbingen i Syd-Tyskland. Det er nød og uår etter Napoleonskrigene, og mange snakker om å utvandre til Amerika. Familiefaren Jeremias Fischer er nylig blitt enkemann, og sliter med å brødfø sine barn. Hedda arbeider jevnt og trutt i tomrommet etter moren, men ser frem til å treffe Albert, den unge mannen hun møtte på julemarkedet.
Når herr Brandt bestemmer seg for å bryte opp, har ikke Fischer-familien mye annet valg enn å gjøre det samme. Både broren og Albert får hyre om bord på skipet, og skal sammen med Jeremias arbeide på slavekontrakt når de kommer frem til Philadelphia, for å betale inn igjen fraktkostnaden til hele familien.
I Bergen, Norge er fattigdommen stor og bykassen bunnskrapt. Politimesteren har mer enn nok med å holde tiggerne fra gaten og passe på at jøder ikke får adgang til riket. Den unge Julius Reus er en av dem som har gjort seg til tyv for å overleve.
Episode 2 – Avreisen
Hedda og familien tar farvel med morens grav, landsbyen og det kjente livet. De ferdes med båt nedover elvene til Amsterdam, hvor de møter et yrende folkeliv og markedsboder i havnen. Da lillesøster Judith må oppsøke veslehuset, får Hedda en skremmende opplevelse av gjestene på et skjenkested.
Episode 3 – Landligge
Vel om bord i De Zee Ploeg blir det stadige utsettelser. Kapteinen er mer opptatt av å holde drikkelag med mannskapet, enn å planlegge reisen til Amerika. Når de endelig reiser, går det ikke lang tid før skipet møter uvær. Roret blir skadet og skipet blir liggende utenfor kysten til reparasjon. Ingen av passasjerene får forlate skipet, og livet under dekk sliter på humøret. Hedda gleder seg til sin daglige luftetur på dekk. Da håper hun å få se sin kjære Albert, som er del av besetningen. Høyt oppe i masten ser hun ham. Klarer han det? Albert er jo ikke båtvant!
Episode 4 – Opprøret
Passasjerene på Amerika-skipet er rasende over dårlig behandling, små matrasjoner, og endeløs venting. De strømmer opp av lasteluken med alt de kan bruke som våpen. De blir møtt av skipets nådeløse kaptein og et mannskap som nådeløst skal slå ned alle tegn til motstand. I slåsskampen på dekk deltar alle – selv jordmoren.
Episode 5 – Lille brud
Hedda og Albert har sett frem til å gifte seg når de når Philadelphia i Amerika, men urolighetene om bord i skipet gjør at de ønsker å gifte se så raskt som mulig. Og kaptein Manzelmann har myndighet til å vie dem. Når han endelig kommer ut av sin kahytt for å utføre det høytidelige oppdraget, er han kraftig beruset.
Episode 6 – Lettbåten
Hedda er bevisstløs etter den behandling kaptein Manzelmann ga henne etter at han hadde viet henne og Albert. Når hun våkner er endelig skipet på vei – over krappe bølger, som vokser. Også vinden tiltar i styrke.
Episode 7 – Papirdragen
Stormen øker i styrke, masten knekker, seil slår i vinden, tau pisker over dekk og slår en av de unge guttene i mannskapet over ende. Vinden griper ham og sender ham over bord. Var det dekksgutten?
Episode 8 – Sult
Stormen er over, skipet gynger i dønningene. Stormen har tatt sine ofre – savnet sliter i Hedda. Passasjerene er stille. Sult og tørst gjør at ingen orker å bevege seg. Det er søndag, men selv ikke de mest religiøse orker holde andakt. De føler at Gud har forlatt skipet, at djevelen har tatt over og styrer mot undergangen.
Episode 9 – I drift
En jordmor om bord er den eneste som orker stå på beina og hjelpe skadde og utmattede emigranter. Jordmoren har overhørt en samtale mellom kapteinen og styrmennene. Det vil knappe ytterligere ned på rasjonene – og de planlegger å kvitte seg med passasjerer ute på åpent hav.
Episode 10 – Nødhavn
Skipet driver uten mulighet til seiling eller styring. Et engelsk skip dukker opp i horisonten. Emigrantene begynner å tro at redningen er nær. Men når skipene møtes, avviser kaptein Manzelmann kontant all hjelp.
Den store tilstrømmingen av emigranter skapte et nytt marked for de hollandske skipseiere, befraktere og skippere.
De Zee Ploeg (Sjøplogen) ble bygget fra 1803 og utover av Pieter Duyn, på oppdrag av verftseier og skipsbygger Engel van de Stadt (1746–1819). Sistnevnte var ordfører i Zaandam, der skipet ble bygget. Byggingen stanset opp etter noen år, da alle ressurser ble flyttet til bygging av Napoleons krigsflåte. Først i 1815 var skipet ferdig.
De Zee Ploeg var en pink, eller et fløyteskip, et tradisjonelt lasteskip. På grunn av sin lille kjøl kunne skipet gå i grunne farvann og i kanaler.
De Zee Ploeg ble før ferdigstillelsen forsterket sammenlignet med vanlige pinkskip. Den fikk en solid kjøl for å bli mer sjødyktig.
Modell av De Zee Ploeg (Foto: May Lis Ruus)
Pinken var bygget i eiketømmer og hadde tre master. Den var 42 meter lang (136 fot lang), 10 meter bred (32 fot bred) og drøyt 16 fot høy. Drektighet var 329 kommerselester, eller ca 700 tonn.
Da det ble bestemt at skipet skulle brukes til å frakte emigranter til Amerika, ble det bygget om, blant annet med en bysse i lasterommet der flesteparten av passasjerene skulle bo. Noen få, velhavende passasjerer bodde i kahytter. Akter på dekket var det en stor kahytt for mannskapet.
I september 1815 gjennomførte det en prøveseilas til Surinam med Jan Poul Manzelmann som kaptein, og de returnerte den 4. juli 1816.
På oppdrag fra befrakteren Handelshuis Zwichler & Comp. skulle De Zee Ploeg nå frakte 560 emigranter til Philadelphia, Amerika. Kaptein var Jan Poul Manzelmann, men han ble syk like før avreise, og hans sønn Heinrich Christian Manzelmann skulle overta som kaptein. Han hadde vært med på prøveseilasen.
Skipet satte seil i slutten av august, men råket ut for storm i Nordsjøen. Det klarte strabasene, men kom seg aldri til Philadelphia. I slutten av september endte De Zee Ploeg opp i Bergen, Norge. Selv om skipets historie sluttet der, var det ikke over for passasjerene.
Modell av De Zee Ploeg (Foto: Marianne M. Rieber)
Liste over mannskapet som var med på den siste ferden i 1817:
Kaptein Hendrich Christopher Manzelmann, 35 år fra Lübeck
Overstyrmann Hans Thomsen, 34 år fra Danmark, bosatt i Amsterdam
Styrmann Peter Sivers, 23 år fra Holstein
Båtsmann Johan M. Schönfeldt, 28 år fra Danzig
Tømmermann Carl Jachlin, 36 år fra Hannover
Jungmann HeinrichSchalinski, 21 år frs Memeln
Jahn H. Wischo, 20 år
Skriver/loggfører Johann Friedrich Strei, 21 år fra Württemberg
Skipslege Dr. Perschau, fra Baden
Kokk Jahn Hanssen, 23 år fra Amsterdam
Matros Heinrich Gründahl, 28 år fra det Hannoverske
Matros Arentz Helmers, 24 år fra det Hannoverske
Matros Jochum Ernst Braun, 21 år fra Pommern
Jörgen Nimrod, 28 år Libau
Kahyttsmatros Niels, fra det Hannoverske
• • •
Kilder
Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
De Zee Ploeg-emigrantene fra Sør-Tyskland måtte til Amsterdam for å gå om bord på skip som skulle ta dem til Amerika. Først reiste de trolig et par dager på landeveien til Heilbronn, og derfra på flåter oppover elven Neckar til Amsterdam.
I første halvdel av mai kom De Zee Ploeg-passasjerne til Amsterdam. Formalitetene om reisen og betaling ble avtalt med handelshuset Zwissler & Co i Amsterdam ca 23.-25. mai. Deretter kunne de gå om bord.
Amsterdam på 1800-tallet. Utsnitt. (Maleri av Eduard Alexander Hilverdink – Jodenbuurt in Amsterdam, fritt)
Betingelser og pris
Vanlig fraktpris til Amerika for en voksen over 14 år var 170 gylden. Barn fra 4-14 år var det halv pris for, og barn under 3 år reiste gratis. Foreldrene ga av sin mat til disse. Fraktprisen tilsvarte en liten årslønn. De fleste hadde ikke råd til å betale reisen, men mange betalte halvparten før avreise, og skulle betale resten ved ankomst i Amerika.
De ca hundre kvekerne og harmonistene som var med på De Zee Ploeg håpet nok at deres trosfeller som hadde etablert seg i Pennsylvania skulle hjelpe dem med å betale reisen.
De emigrantene som ikke hadde noe å betale før avreise, måtte ta hele reisen på kreditt, og den kostet da 190 gylden for en voksen. Disse skulle gjøre opp når de kom frem, ved å inngå arbeidskontrakter i Amerika. Kapteinen fikk betalt av arbeidsgiveren, på vegne av handelshuset, som var befrakteren. Det kunne ta opptil 7 års arbeid å nedbetale fraktkostnaden.
Dette ble kalt redemtion-systemet, og det fungerte så lenge antallet emigranter ikke var stort. Men med den store bølgen av tyske emigranter våren 1817, brøt systemet sammen. Det var ikke nok arbeid til alle, og arbeidsgivere kunne ikke ta imot flere, eller betale for frakten deres. Derfor ble redemtion-systemet avsluttet sommeren 1817. Da lå De Zee Ploeg fremdeles i Holland, og usikkerheten med betalingen var delvis årsakene til problemene som fulgte for passasjerene. Noen av de fattigste emigrantene måtte vende om i Amsterdam og reise tilbake til hjemstedet.
Inkludert i fraktprisen var proviant for tre måneder. Kapteinen stod for innkjøpene, i samråd med noen av passasjerene. Det ble uenighet om mengde og typer proviant de skulle ta om bord.
I Amsterdam ble kapteinen syk, og hans sønn, den 36 år gamle Heinrich Christian Manzelmann skulle overta og føre emigrantene til Philadelphia.
Nederlandske skip ved Texel i 1671. Maleri av Ludolf Bakhuizen. (Kilde: Wikipedia, fritt.)
Den Helder og Texel
Den 31. mai 1817 var de fleste emigrantene kommet om bord på De Zee Ploeg, og kaptein Manzelmann seilte ut til kysten. Der ankret skipet opp ved havnen den Helder mens det ble tatt om bord proviant, samt enda flere passasjerer.
Havnen den Helder ligger utenfor øyen Texel ved Norsjøen. Skip som skulle på langdistanseseilaser ankret opp der og tok om bord proviant, last og noen ganger mannskap, og ventet på godt seilvær. Det kunne ligge opptil 150 skip utenfor den Helder og Texel. Det var for det meste handelsskip, men også krigsskip og hvalfangstskuter som lå der.
Den Helder og Texel var med sitt åpne landskap og nærhet til havet, et forblåst sted. Hyppige stormer skadet eller sank skip, noen ganger et titalls skip på en dag. Mange liv gikk tapt, og døde og vrakdeler skylte opp på Texels sandstrender. I desember 1660 gikk 100 skip tapt i en storm, og til sammen anslår man at mellom 500 og 1000 skip har sunket i området.
Det fantes et fort på Texel, som nok var en av de mest travle havner i tiden mellom 1500 og 1800. I 1824 åpnet den nordhollandske kanal, og Texel og den Helder ble mindre viktig. I tillegg kom damskipene, som ikke var avhengig av seilevind for å reise.
Men i 1817 lå emigrantskipet De Zee Ploeg her hele sommeren. Avviklingen av redemption-systemet skapte usikkerhet, for handelshuset var avhengig av å få pengene sine. Kapteinen hadde det tydeligvis ikke travelt med å komme seg av gårde. Han og mannskapet holdt stadig vekk drikkelag, og etter hvert som ukene gikk, spiste og drakk de nesten 600 menneskene som var om bord, av proviantlageret.
Emigranter på dekk. (Illustrasjonsbilde. Collection of Maggie Land Blanck – fritt)
Det ble uenigheter om påfylling av proviant som var gått med etter hvert som ukene gikk, og i slutten av juni var et utvalg av ti passasjerer sammen med kaptein Manzelmann i møte med handelshuset Zwissler & Co om den saken. Kapteinen la inn formell klage til handelshuset den 27. juli, der han hevdet å ha 565 passasjerer om bord (utenom barna som reiste gratis), og nesten ikke mer mat. Og fremdeles hadde de tre måneders seilas foran seg.
Først i august lettet De Zee Ploeg anker og forlot Texel.
•
Fakta i De fremmede
En del av dette er tatt med i De fremmede, men ikke alt. Annet, som er fakta og ikke er nevnt her, er tatt med.
Kilder:
Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
Innleser på De fremmede er Lykke Kristine Moen, skuespiller og artist. Hun har en behagelig stemme og er flink til å tilpasse toneleiet til stemningen i handlingen. Sånn så det ut da hun fredag 5. april 2019 leste inn en ny episode i De fremmede hos Draum Studio i Bergen. Morgenfrisk og entusiastisk.
Lykke Kristine Moen mens hun leser episode 3 på De fremmede, fredag 5. april 2019. (Foto: Jørn Lavoll, Draum Studio)
Lykke er allsidig. Hun har spilt på Den nationale scene og andre teatere, i TV-serie og i prisvinnende kortfilmer. Hun har en nydelig sangstemme, og har gitt ut egen musikk med blant annet singelen «Fordi eg elsker deg», som har hundretusenvis av strømminger på Spotify og YouTube. Den kan også kjøpes på iTunes, noe undertegnende gjorde da singelen kom ut.
Hun har skrevet manus til kortfilmer, har TV-seriemanus under utvikling, og hun underviser barn med spesielle behov i musikk og teater.
Lykke spiller ukulele (og flere andre instrumenter) og er enhjørningfantast. Hun gir også stemmen til kaninen «Jumpi» i barne-tv-serien «Vennebyen».
Jeg møtte Lykke første gang i juli 2017 i Bergen Kattepensjonat, som vår familie driver. Jeg hadde sett henne for mange år siden på Fyllingsdalen Teater, og nylig på TV-serien Aber Bergen. Hun skjønte etterhvert at jeg hadde skrevet Nattmannens datter, som hun hadde lest. Vi endte med å stå og snakke lenge om teater og teatermanus og annet.
Lykke Kristine Moen var skuespiller på markeringen av 200 årsdagen for ankomsten til Bergen. (Foto: Bernhard Winther-Sørensen)
Vi ble venner på Facebook, og et par måneder senere la hun ut et bilde på Facebook-siden sin om 200-årsmarkeringen for emigrantskipet De Zee Ploegs forlis utenfor Bergen. Da var De fremmede bare på planleggingsstadiet, men bildet av Lykke som spilte en fortvilt emigrant inspirerte meg til Heddas karakter. Jeg fikk lov til å bruke bildet av henne til en forside. Det ble ikke dette, men et annet. Også det bildet er tatt av Bernhard Winther-Sørensen.
Så Lykke har gitt Hedda Fischer både en stemme og et ansikt.
I 2018 ble Lykke Kristine Moen innleser for Storytel, og leste inn blant annet Monika N. Yndestads krimserie om Alice Bratt.
Lykke Kristine Moen er også innleser på bokstrømmetjenesten Storytel (Skjermbilde fra Storytel 07.04.2019)
Jeg er veldig glad for å ha fått Lykkes stemme på De Fremmede, og ser frem til å høre resten av de ti episodene som leses inn i disse dager.
Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er så dramatisk at det nesten overgår hva som er sannsynlig. Hva er fakta, og hva er oppdiktet?
Den historien jeg forteller i De fremmede er basert på virkeligheten. Jeg har tatt for meg små og store hendelser som skjedde om bord, og latt det bli fortalt gjennom en oppdiktet person, Hedda Fischer. Det som skjer med andre enn hennes familie, er fakta.
De navngitte passasjerene var faktiske personer, og familierelasjonene og ting som skjedde med dem, er korrekte. Deres ord og bevegelser er dramatisert i historien, men enkelte utsagn er gjengitte sitater fra skriftlige kilder.
Kaptein Manzelmann er ikke fiksjonalisert, og ikke dramatisert. Han fremstår i kildene som en tyrann, og ble av passasjerene omtalt som en djevel. Med hyppig og uprovosert bruk av vold og trusler skapte han et skrekkregime om bord. Han nektet passasjerene vann, mat og frisk luft. Han lot folk dø uten å gi dem det de trengte. På bønner og krav om hjelp, svarte han med vold og utskjelling, og skapte et skrekkregime blant passasjerene. Det er så ille som det blir beskrevet, og det har ikke vært nødvendig å dikte mye når det gjelder hans handlinger.
Manzelmanns motiver kan man bare spekulere i, men trolig var det grådighet som drev ham. Hvis emigrantene døde, kunne han ta verdiene deres. Derfor sa han nei til å ta imot hjelp fra andre skip mens De Zee Ploeg var i drift, og han unnlot å få nødmast satt opp slik at de kunne seile mot land. Han og mannskapet hadde mer enn nok forsyninger til å klare seg lenge, og Manzelmann så at passasjerene var svake og at de døde.At styrmennene til slutt fikk nok, og fikk en ende på sjøreisen, er også fakta.
I Bergen får vi høre om byens til dels vanskelige situasjon. Den fortelles gjennom politimesteren. Worm har jeg fiksjonalisert for å kunne være friere med karakteren. Noe er fakta, som reprimanden han fikk av magistraten i forbindelse med utvisning av en jøde. Den virkelige politimesteren, Friele, var med i komiteen som ble nedsatt for å hjelpe de nødstilte menneskene som kom til byen. Gjennom den oppdiktede politimester Worm får vi vite hva som ble gjort fra stiftets side.
Også politiadjutanten er basert på en virkelig person, men han er fiksjonalisert fordi jeg ikke har gått i dybden på hans bakgrunn og familieforhold.
Julius Reus er oppdiktet. Han representerer allmuen i Bergen, og gjennom ham ser vi resultatet av den nøden folk flest opplevde, i årene etter Napoleonskrigene.
Gjennom den 112 sider lange forhandlingsprotokollen for Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug er hendelsene om bord og i tiden etter at de kom til Bergen, dokumentert. I vitneutsagn fortalte de overlevende om hendelsene om bord på skipet, og komitemedlemmene beskriver hva som skjedde videre i Bergen.
Originalen: Protokoll etter De Zee Ploeg 1817. Foto: May Lis Ruus 2017
Mine kilder i skrivingen av De fremmede:
Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
For enkelhets skyld, her er personer som dukker opp i De fremmede.
Familien Fischer Jeremias Fischer, gartner fra Endersbach og hans barn:
Adelheid
Hedda
Flemming
Maike
Hansel
Heine
Judith
Noen av passasjerene
Albert Rademacher fra Waiblingen
Eberhard Brandt og sønnen Peter Brandt fra Endersbach
Rieber-familien fra Erbingen: (*)
Gottlieb Christian (feltkirurg) og fru Marie, med 7 barn:
Anne Maria 13 år, Agnes 12 år, Gottliebe 10 år, Paul Gottlieb 8 år, Anna Barbara 5 år, Elisabeth 4 år, Frederica 2 år
Kuhnle-familien fra Beutelsbach: (*)
Georg Friederich (vindyrker) og fru Johanna, med 8 barn, deriblant Joseph 18 år, Johan Gottlieb, Gottfried 16 år, Jacob Georg 13 år
Kokken Leyr (*)
Magdalena Raucherin, jordmor (*)
I tillegg er andre navngitte med.
Mannskap
Kaptein Hendrich Christopher Manzelmann, 35 år fra Lübeck (*)
Overstyrmann Ulriksen, 31 år fra Danmark, bosatt i Amsterdam (**)
Styrmannen (*)
Jungmannen (*)
Båtsmannen (*)
Skriveren/loggføreren (*)
Skipslegen (*)
I Bergen
Politimester Jørgen Worm (**)
Politiadjutant Tønder (**)
Julius Reus
Maren
(*) = Faktisk person, er dramatisert (**) = Fiksjonalisert; navn er endret De andre er oppdiktet.
Emigrantskipet har strandet utenfor Bergen, og mens myndighetene ikke blir enige om hvem som skal ta på seg oppgaven med å hjelpe de tyske emigrantene, fortsetter nøden om bord.
En buss står i full brann i en tunnel i Bergen. Alice Bratt, journalist i BA, skjønner raskt at dette ikke er en vanlig trafikkulykke. Hva er det som skjuler seg i det utbrente vraket? For Alice blir saken dypt personlig. I bussen var en av hennes gode venner, Hassan. Mens han ligger kritisk skadet på sykehuset, begynner Alice å få e-poster. Det er ni dager til byens nye ordfører skal velges.
May Lis Ruus 