De fremmede kommer på Storytel

De fremmede ble skrevet for Storytel, men på grunn av bokavtalen måtte den først være lydbok en stund. Nå har den snart premiere på Storytel.

Skjermdump fra Storytel

De fremmede er en dramatisk stykke norgeshistorie, med sterke paralleller til vår egen tids flyktningesituasjon. Migranter som gir seg ut på havet i håp om å finne arbeid, utkomme og et verdig liv, men som blir utsatt for utbytting, grusomheter og katastrofer. Når de endelig blir reddet møter de mistenksomhet og motvilje.

De fremmede er basert på en virkelig hendelse. I 1817 gikk over 500 mennesker om bord i emigranskipet De Zee Ploeg i Amsterdam for å skape seg et nytt liv i USA. Det gikk flere måneder før de kom seg av gårde, og under landliggen ble provianten oppbrukt. Kapteinen viste seg snart som en hard og nådeløs mann.

Da de endelig reiste, var høststormene på havet en trussel. Allerede i Nordsjøen råket de ut for storm som tok masten, og skipet ble liggende og drive. Om bord ble forholdene stadig verre, med lite mat, udrikkelig vann og dårlige hygieniske forhold. Mange ble syke og flere og flere døde. Kapteinen gjorde ingenting for å bedre situasjonen, men utsatte emigrantene for enda flere påkjenninger.

Vindene tok det drivende skipet mot land, og de ble loset til Bergen. Men selv om de var reddet, var ikke vanskelighetene over.

Vi følger Hedda og hennes familie fra de forlater sitt hjem i en tysk by, til havnen i Amsterdam, sommeren med landligge og dramaet på sjøen, og mottakelsen i Bergen.

Heddas familie er oppdiktet, mens alle de andre er basert på faktiske personer som var med på skipet. Tidslinjen og hendelsesforløpet er forankret i fakta.

16. november 2020 slippes de to første episodene, og ny episode kommer en gang i uken frem til påske 2021. Hver episode er på en drøy time og det er totalt 20 episoder. Det er Lykke Kristine Moen som leser. Serien er avsluttet. 

 

 

De fremmede sesong 2

Sesong 2 er kommet ut som lydbok. Den består av 10 episoder, og dette er avslutningen på historien om Hedda Fischer.

Emigrantskipet har strandet utenfor Bergen, og mens myndighetene ikke blir enige om hvem som skal ta på seg oppgaven med å hjelpe de tyske emigrantene, fortsetter nøden om bord.

Etter noen dager blir skipet De Zee Ploeg slept inn til Bergen, der det blir satt i karantene. Byen kan ikke ta imot så mange mennesker, og hjelpen trekker ut.

Prøvelsene er ikke over selv når de får komme i land. Men Hedda og de andre møter også varme og omsorg.

Omtale av episodene i sesong 2

11 – Fødsel (1 time og 17 min.)
To ungdommer fra Bergen, Julius og Maren, er på tyveriraid i Alvøen, hvor den hollandske generalkonsulen får en uventet gjest. Myndighetspersoner kommer om bord for å inspisere emigrantskipet De Zee Ploog, og politimesteren blir forferdet da han får se hvordan passasjerene under dekk lever. Hedda blir hentet, for søsterens fødsel er i gang. Den trekker ut i langdrag.

12 – Lyngheiene (1 time og 22 min.)
Hedda får nok. Hun føler seg som en fange om bord, og forlanger å bli rodd i land. I de nakne lyngheiene går hun hvileløst uten mål inntil hun ikke orker mer og synker sammen i mosen. Så kommer hjelpen, i form av en uventet omsorg. Omsider blir De Zee Ploeg slept inn til Bergen by.

13 – Karantene (1 time og 3 min.)
I Bergen blir skipet satt i karantene – bergenserne er redde for sykdommer. For å glede Fischer-søsknene inviterer førstestyrmann Ulriksen dem med på en utflukt i robåt, men det er ikke lov å gå i land. Hedda er skeptisk til vennligheten han viser dem, og tror han har lumske motiver.

14 – Rømlingen (1 time og 22 min.)
Roturen ender i et basketaket på stranden. Det får følger, og Hedda frykter hva som vil skje når de kommer tilbake til skipet. Leger kommer om bord for å undersøke de syke. Bergenserne Julius og Maren håper at en av emigrantene skal kunne hjelpe dem ut av deres vanskelig situasjon, kanskje de kan snike seg om bord og bli med til Amerika.

15 – Den usynlige (1 time og 29 min.)
Hedda får gå i land, men det er ingen lystig tur denne gang. Hun er en del av et gravfølge som skal til gravplassen. Fremdeles er ingen løsning kommet på plass, og mange av de syke dør mens de venter på å komme til sykehuset. Så en dag er flere av barna borte.

16 – Tiggerne (0 time og 52 min.)
Selv om familien Fischer ikke eier noe av verdi, går skipets mannskap gjennom eiendelene deres på leting etter verdisaker. Hedda avskyr overstyrmann Ulriksen for hans manglende respekt. Broren Flemming vil at søsknene skal gå på tiggerferd i byen. Hedda ikke er enig, men de har ikke annet valg.

17 – Tukthuset (1 time og 20 min.)
I et velstående borgerhus får Fischer-barna spise seg mette på god mat, de får bade og blir kledd i rene klær. Men prisen for veldedigheten er høy. Hedda kjemper for at søsknene ikke skal bli skilt, men en dag når alle emigrantene må hente vann fra elven kommer myndighetene og henter enda et barn.

18 – Løsrivelse (1 time og 30 min)
Hedda tar en vanskelig beslutning på farens vegne. En natt raser stormen, og de to skipene som ligger side om side i Sandviken skaker faretruende. Emigrantene gjenopplever de fryktelige dagene i Nordsjøen, men tror at det ikke er mulig å bli rammet av flere ulykker. De tar feil.

19 – Klokkeren (1 time og 30 min)
Etter ulykken med det innleide skipet er behovet for innlosjering stort. Etter noen dager i et kaldt, lite og overfylt hjem, må de tilbake til det forhatte emigrantskipet. Samtidig begynner endelig hjelpen å komme. Kronprinsen har sendt de skipbrudne en generøs gave, og Hedda og søsknene får tilbud om å få bo i et hus. Men gjestfriheten stikker ikke dypt.

20 – Før alt forsvinner (1 time og 9 min.)
Det rolige og begivenhetsløse hverdagslivet er kjærkomment for Hedda og hennes familie, som trenger ro etter alt de har vært igjennom. En desemberkveld høres en sped bjelle, og Sankt Nikolaus dukker opp. Det er ikke bare godteri han har med seg. Når Hedda minst venter det, opplever hun en rørende gjenforening.

Oversikt over alle de 20 episodene

Lydserien kan kjøpes på Cappelen Damms nettside.
Hver episode koster kr 49,-, og spilletiden på hver episode er på ca. 1 time og 20 minutter, totalt over 25 timers spilletid.

May Lis Ruus 2020

I havgapet

Om man hadde stått på nordspissen av Herdla og sett utover havet den 25. september 1817, ville man få øye på et hollandsk pinkskip som kom seilende inn i leden. Det var preget av stormen som hadde tatt mast og rigg tre uker tidligere.

Lenger enn Skjelanger på Holsnøy kom ikke det hollandske skipet. Det måtte søke nødhavn i påvente av hjelp.

Det var ikke bare skipet som var merket av forliset i Nordsjøen. Om bord befant det seg over 560 nødstilte mennesker som hadde opplevd grufulle uker på sjøen. De var syke, svake og motløse. Mange hadde mistet sine kjære.

Ved Skjelanger gård ble emigrantene liggende i fire dager mens de ventet på at myndighetene skulle finne ut hva som måtte gjøres, og hvem som skulle dekke utgiftene.

Kapteinen oppsøkte den hollandske generalkonsulen, som i sin tur varslet myndighetene i Bergen om det nødstedte skipet som trengte reparasjon. Bergen stiftamt sendte samme dag brev til regjeringen og beskrev hva som hadde skjedd, og ba om råd om hva de skulle gjøre videre. De kommende dagene var det møter i Bergen, og det ble besluttet at skipet skulle taues inn til byen.

Skjelanger, nord for Bergen, torsdag kveld, 25. september 1817
Hedda kjente et forsiktig håp der hun stod ved relingen, omgitt av mennesker på dekk.
De Zee Ploeg lå strandet ved en vik. Sjøen var klar og ren, med sandbunn som ga vannet en blågrønn farge. Landskapet var karrig, med grå, forrevne berg og værbitte flekker med mose og lyng. Lenger inne på land kunne det skimtes marker med gress som hadde mistet sommerens friskhet.

Utdrag fra De fremmede, sesong 2

 

Vakker natur på Herdla.

 

Tur til Herdla

I desember 2018 dro Marianne Rieber og jeg til Herdla. Det var en nydelig, men kald dag, med klar luft og god utsikt ut mot havet der skipet De Zee Ploeg søkte nødhavn. Der er det sterke bånd til skipet, selv om det var et stykke unna det strandet.

Herdla museum har utstilling fra De Zee Ploeg, kirken har skipet som kirkeskip, og i en park står et minnesmerke over skipet og menneskene som var om bord.

Minnesmerket over De Zee Ploeg 

På et utkikkspunkt står bautaen «Det oppreiste mennesket», til minne om De Zee Ploeg. Minnesmerket er laget av av Linda Bønes og ble avduket i 1997.

Minnesmerket «Det oppreiste mennesket» på Herdla over de skibbrudne fra skipet De Zee Ploeg. (Foto: May Lis Ruus)

 

Minnesmerket er av granitt og har seks sider. På hver side er det et symbol:

  • Å søke ut (nye sjanser)
  • Stevne mot et nytt mål
  • Skipet på havet
  • Himmelretningene
  • Vindens munn (skål i stein)
  • Spiralen viser til fortid, nåtid og framtid
Minnesmerket på Herdla

Herdla kirke

I Herdla kirke er De Zee Ploeg kirkeskip. Modellen er laget av Knut Hanselmann, og den ble heist opp i taket den 22. september 2013. Den er et verdig minne om en av de største katastrofene på norskekysten, og på 1800-tallet i Bergen. (Les sak i Bergensavisen om kirkeskipet)

I følge boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn ble ingen av de døde fra skipet begravet fra Herdla kirke. Det er også uvisst om noen av emigrantene var på Herdla.

• • •

Kilder: Heftet 200-årsmarkeringen for De Zee Ploegs ankomst til bergen 1817–2017 og Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn

Tekst og foto: May Lis Ruus 2019

Nærkontakt med emigrantene

På en og samme dag fikk jeg se og ta på en gjenstand som var med skipet De Zee Ploeg, besøke familiegraven til Paul Gottlieb Rieber, som var åtte år da skipet havarerte i Nordjøen, og se og fotografere en modell av skipet. Jeg fikk også se familietreet til Rieber-slekten, og dessuten mange malerier som var til stor inspirasjon. 

Min venninne Marianne Rieber var den som vekket min interesse for De Zee Ploeg da hun fortalte meg at de om noen måneder skulle arrangere 200-årsmarkering for emigrantenes ankomst i Bergen. Jeg så for meg et historisk drama i bokform i løpet av noen få minutter, og visste at jeg ville skrive den boken.  Samme høst fikk jeg en bok og et hefte av henne, og jeg fikk tak i enda en bok fra et antikvariat.

Så snart jeg hadde avsluttet Papirslottet, romanserien jeg holdt på med, kunne jeg sette i gang med skrivingen av De fremmede. Etter noen måneder inviterte Marianne meg på en omvisning i De Zee Ploegs ånd.

Vi var først på graven til Paul Gottfried Rieber på Møllendal gravplass. Den var nylig restaurert.

Paul Gottfried Riebers familiegrav.
Marianne M. Rieber ved P.G. Riebers grav
Ved Paul Gottlieb Riebers grav
(Foto: Marianne M Rieber)

Etterpå kjørte vi til Kalfaret. De gamle kontorene til Hansa Bryggerier fra 1920-tallet er nå eid av Bjarne Rieber med familie, og de har kontor der. Et av selskapene deres er oppkalt etter emigrantskipet deres forfar ankom Bergen med.

Bjarne Rieber har fått laget en kopi av skipet De Zee Ploeg. Skipsmodellen har mange detaljer, og mens jeg så på det, kunne jeg se for meg hendelsene som hadde utspilt seg der. Fall. Vannkar. Klesvask. Begravelser til sjøs. Mennesker som stod ved relingen og så utover land, senere havet. Jeg så for meg hvor de forskjellige stedene var, som passasjerene som bodde i lasterommet, mannskapslugaren, kapteinens lugar og kahyttene noen få av passasjerene bodde i.

Historien jeg hadde i hodet ble mer synlig og virkelig. Det er ikke bare ord i bøker, protokoller og brev. Det var ekte mennesker som tilbrakte noen grusomme måneder om bord i et skip som nok fulgte dem resten av livet.

Jeg tok bilder av skipsmodellen i alle vinkler og har brukt dem i den videre skrivingen.

Jeg fikk også se bibelen som familien Gottfried Chr. Rieber hadde med seg på skipet. Den var fra 1705, en tid jeg har under huden etter min første bokserie, Nattmannens datter. En bibel var kostbar på den tiden. Så boken var allerede gammel da den ble pakket og tatt om bord på De Zee Ploeg. Den hadde nok fulgt flere generasjoner, og må ha betydd mye for familien. Så da de kom til Bergen, har de nok hatt et sterkt ønske om å få beholde den.

Jeg fikk se den på nært hold, og til og med berøre den. Noe som har vært om bord i de grufulle ukene på De Zee Ploeg, og som må ha vært til trøst for menneskene som på den tiden la sin lit til høyere makter.

Bibelen var stor og tykk, med jernbeslag og lås. Inni lå det noen håndskrevne notater fra 1705 og til 1714. Min tyskhukommelse og min gotisk-håndskrift-kunnskap er ikke god nok til at jeg klarer å forstå mer en enkelte ord. Men jeg tror husherren har nedtegnet når han med sin kjære fru Margaretha har fått barn. Og at noen har dødd, for det står «salig» der.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sett disse tingene. Det gir historien til emigrantene på De Zee Ploeg en ny dimensjon.

Tusen takk til Marianne for omvisningen.

Tekst: May Lis Ruus 2019. Alle foto er tatt av May Lis Ruus om ikke annet er oppgitt.