Papirslottet er lest inn som lydbok, og fra sommeren 2021 og hver måned frem til sommeren 2022 slippes en ny bok i måneden.
Det er Lykke Kristine Moen som er innleser.
Papirslottet på Storytel
Storytel
De fremmede er komplett på Storytel
De fremmede ble skrevet for Storytel, og ligger nå komplett på Storytel.
Nå er den også samler i to tykke bøker som e-bok for dem som vil lese teksten selv.
De fremmede er et dramatisk stykke norgeshistorie, med sterke paralleller til vår egen tids flyktningesituasjon. Migranter som gir seg ut på havet i håp om å finne arbeid, utkomme og et verdig liv, men som blir utsatt for utbytting, grusomheter og katastrofer. Når de endelig blir reddet møter de mistenksomhet og motvilje.
De fremmede er basert på en virkelig hendelse. I 1817 gikk over 500 mennesker om bord i emigranskipet De Zee Ploeg i Amsterdam for å skape seg et nytt liv i USA. Det gikk flere måneder før de kom seg av gårde, og under landliggen ble provianten oppbrukt. Kapteinen viste seg snart som en hard og nådeløs mann.
Da de endelig reiste, var høststormene på havet en trussel. Allerede i Nordsjøen råket de ut for storm som tok masten, og skipet ble liggende og drive. Om bord ble forholdene stadig verre, med lite mat, udrikkelig vann og dårlige hygieniske forhold. Mange ble syke og flere og flere døde. Kapteinen gjorde ingenting for å bedre situasjonen, men utsatte emigrantene for enda flere påkjenninger.
Vindene tok det drivende skipet mot land, og de ble loset til Bergen. Men selv om passasjerene var reddet, var ikke vanskelighetene over.
Vi følger Hedda og hennes familie fra de forlater sitt hjem i en tysk by, til havnen i Amsterdam, sommeren med landligge og dramaet på sjøen, og mottakelsen i Bergen.
Heddas familie er oppdiktet, mens alle de andre er basert på faktiske personer som var med på skipet. Tidslinjen og hendelsesforløpet er noe forankret i fakta.
Fra 16. november 2020 slippes de to første episodene, og ny episode kommer en gang i uken frem til påske 2021. Hver episode er på en drøy time og det er totalt 20 episoder. Det er Lykke Kristine Moen som leser.
Serien er komplett og avsluttet.
EBOK
Våren 2021 ble De fremmede også til ebok som kan leses pålesebrett som iPad, Kindle og kanskje mobil. De 20 episodene er samlet i to tykke bøker.
Bok 1
(Skjermbilde fra Cappelen Damm. Klikk på linken under bildet for å få til siden den selges)
• • •
Bok 2
Nattmannens datter blir lydbok
Nattmannens datter skal leses inn som lydbok og kommer på Storytel etter 1. mai 2022. Da er det ti år siden serien ble lansert.
Skuespiller Lykke Kristine Moen skal lese bøkene inn, hun er også oppleser på Papirslottet og på De fremmede. Nattmannens datter er på 40 bøker og er utsolgt fra forlaget, men finnes som ebok. Hver bok kommer i salg som lydbok etterhvert som de er klare utover dette året.
Her er et gjensyn med den fine lanseringsvideoen.
De fremmede er blitt ebok
Det historiske dramaet De fremmede ble skrevet eksklusivt for Storytel for lyd. Serien består av 20 timeslange episoder og er komplett til påske 2021.
Nå er den også blitt ebok, som kan leses på nettbrett. Hele serien er samlet i to bøker, og selges i nettbokhandler, blant annet hos cappelendamm.no:
Amsterdam, Texel og den Heldern
De Zee Ploeg-emigrantene fra Sør-Tyskland måtte til Amsterdam for å gå om bord på skip som skulle ta dem til Amerika. Først reiste de trolig et par dager på landeveien til Heilbronn, og derfra på flåter oppover elven Neckar til Amsterdam.
I første halvdel av mai kom De Zee Ploeg-passasjerne til Amsterdam. Formalitetene om reisen og betaling ble avtalt med handelshuset Zwissler & Co i Amsterdam ca 23.-25. mai. Deretter kunne de gå om bord.
Betingelser og pris
Vanlig fraktpris til Amerika for en voksen over 14 år var 170 gylden. Barn fra 4-14 år var det halv pris for, og barn under 3 år reiste gratis. Foreldrene ga av sin mat til disse. Fraktprisen tilsvarte en liten årslønn. De fleste hadde ikke råd til å betale reisen, men mange betalte halvparten før avreise, og skulle betale resten ved ankomst i Amerika.
De ca hundre kvekerne og harmonistene som var med på De Zee Ploeg håpet nok at deres trosfeller som hadde etablert seg i Pennsylvania skulle hjelpe dem med å betale reisen.
De emigrantene som ikke hadde noe å betale før avreise, måtte ta hele reisen på kreditt, og den kostet da 190 gylden for en voksen. Disse skulle gjøre opp når de kom frem, ved å inngå arbeidskontrakter i Amerika. Kapteinen fikk betalt av arbeidsgiveren, på vegne av handelshuset, som var befrakteren. Det kunne ta opptil 7 års arbeid å nedbetale fraktkostnaden.
Dette ble kalt redemtion-systemet, og det fungerte så lenge antallet emigranter ikke var stort. Men med den store bølgen av tyske emigranter våren 1817, brøt systemet sammen. Det var ikke nok arbeid til alle, og arbeidsgivere kunne ikke ta imot flere, eller betale for frakten deres. Derfor ble redemtion-systemet avsluttet sommeren 1817. Da lå De Zee Ploeg fremdeles i Holland, og usikkerheten med betalingen var delvis årsakene til problemene som fulgte for passasjerene. Noen av de fattigste emigrantene måtte vende om i Amsterdam og reise tilbake til hjemstedet.
Inkludert i fraktprisen var proviant for tre måneder. Kapteinen stod for innkjøpene, i samråd med noen av passasjerene. Det ble uenighet om mengde og typer proviant de skulle ta om bord.
I Amsterdam ble kapteinen syk, og hans sønn, den 36 år gamle Heinrich Christian Manzelmann skulle overta og føre emigrantene til Philadelphia.
Den Helder og Texel
Den 31. mai 1817 var de fleste emigrantene kommet om bord på De Zee Ploeg, og kaptein Manzelmann seilte ut til kysten. Der ankret skipet opp ved havnen den Helder mens det ble tatt om bord proviant, samt enda flere passasjerer.
Havnen den Helder ligger utenfor øyen Texel ved Norsjøen. Skip som skulle på langdistanseseilaser ankret opp der og tok om bord proviant, last og noen ganger mannskap, og ventet på godt seilvær. Det kunne ligge opptil 150 skip utenfor den Helder og Texel. Det var for det meste handelsskip, men også krigsskip og hvalfangstskuter som lå der.
Den Helder og Texel var med sitt åpne landskap og nærhet til havet, et forblåst sted. Hyppige stormer skadet eller sank skip, noen ganger et titalls skip på en dag. Mange liv gikk tapt, og døde og vrakdeler skylte opp på Texels sandstrender. I desember 1660 gikk 100 skip tapt i en storm, og til sammen anslår man at mellom 500 og 1000 skip har sunket i området.
Det fantes et fort på Texel, som nok var en av de mest travle havner i tiden mellom 1500 og 1800. I 1824 åpnet den nordhollandske kanal, og Texel og den Helder ble mindre viktig. I tillegg kom damskipene, som ikke var avhengig av seilevind for å reise.
Men i 1817 lå emigrantskipet De Zee Ploeg her hele sommeren. Avviklingen av redemption-systemet skapte usikkerhet, for handelshuset var avhengig av å få pengene sine. Kapteinen hadde det tydeligvis ikke travelt med å komme seg av gårde. Han og mannskapet holdt stadig vekk drikkelag, og etter hvert som ukene gikk, spiste og drakk de nesten 600 menneskene som var om bord, av proviantlageret.
Det ble uenigheter om påfylling av proviant som var gått med etter hvert som ukene gikk, og i slutten av juni var et utvalg av ti passasjerer sammen med kaptein Manzelmann i møte med handelshuset Zwissler & Co om den saken. Kapteinen la inn formell klage til handelshuset den 27. juli, der han hevdet å ha 565 passasjerer om bord (utenom barna som reiste gratis), og nesten ikke mer mat. Og fremdeles hadde de tre måneders seilas foran seg.
Først i august lettet De Zee Ploeg anker og forlot Texel.
•
Fakta i De fremmede
En del av dette er tatt med i De fremmede, men ikke alt. Annet, som er fakta og ikke er nevnt her, er tatt med.
Kilder:
- Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
- Wikipedia: Rede van Texel
May Lis Ruus 2019
Lykke Kristine Moen leser
Innleser på De fremmede er Lykke Kristine Moen, skuespiller og artist. Hun har en behagelig stemme og er flink til å tilpasse toneleiet til stemningen i handlingen. Sånn så det ut da hun fredag 5. april 2019 leste inn en ny episode i De fremmede hos Draum Studio i Bergen. Morgenfrisk og entusiastisk.
Lykke er allsidig. Hun har spilt på Den nationale scene og andre teatere, i TV-serie og i prisvinnende kortfilmer. Hun har en nydelig sangstemme, og har gitt ut egen musikk med blant annet singelen «Fordi eg elsker deg», som har hundretusenvis av strømminger på Spotify og YouTube. Den kan også kjøpes på iTunes, noe undertegnende gjorde da singelen kom ut.
Hun har skrevet manus til kortfilmer, har TV-seriemanus under utvikling, og hun underviser barn med spesielle behov i musikk og teater.
Lykke spiller ukulele (og flere andre instrumenter) og er enhjørningfantast. Hun gir også stemmen til kaninen «Jumpi» i barne-tv-serien «Vennebyen».
Les mer på Lykke Kristine Moens nettside
Jeg møtte Lykke første gang i juli 2017 i Bergen Kattepensjonat, som vår familie driver. Jeg hadde sett henne for mange år siden på Fyllingsdalen Teater, og nylig på TV-serien Aber Bergen. Hun skjønte etterhvert at jeg hadde skrevet Nattmannens datter, som hun hadde lest. Vi endte med å stå og snakke lenge om teater og teatermanus og annet.
Vi ble venner på Facebook, og et par måneder senere la hun ut et bilde på Facebook-siden sin om 200-årsmarkeringen for emigrantskipet De Zee Ploegs forlis utenfor Bergen. Da var De fremmede bare på planleggingsstadiet, men bildet av Lykke som spilte en fortvilt emigrant inspirerte meg til Heddas karakter. Jeg fikk lov til å bruke bildet av henne til en forside. Det ble ikke dette, men et annet. Også det bildet er tatt av Bernhard Winther-Sørensen.
Så Lykke har gitt Hedda Fischer både en stemme og et ansikt.
I 2018 ble Lykke Kristine Moen innleser for Storytel, og leste inn blant annet Monika N. Yndestads krimserie om Alice Bratt.
Jeg er veldig glad for å ha fått Lykkes stemme på De Fremmede, og ser frem til å høre resten av de ti episodene som leses inn i disse dager.
Hør utdrag av Lykke som leser fra De fremmede på Cappelen Damms side.
May Lis Ruus 07.04.2019
De fremmede – basert på virkelige hendelser
Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er så dramatisk at det nesten overgår hva som er sannsynlig. Hva er fakta, og hva er oppdiktet?
Den historien jeg forteller i De fremmede er basert på virkeligheten. Jeg har tatt for meg små og store hendelser som skjedde om bord, og latt det bli fortalt gjennom en oppdiktet person, Hedda Fischer. Det som skjer med andre enn hennes familie, er fakta.
De navngitte passasjerene var faktiske personer, og familierelasjonene og ting som skjedde med dem, er korrekte. Deres ord og bevegelser er dramatisert i historien, men enkelte utsagn er gjengitte sitater fra skriftlige kilder.
Kaptein Manzelmann er ikke fiksjonalisert, og ikke dramatisert. Han fremstår i kildene som en tyrann, og ble av passasjerene omtalt som en djevel. Med hyppig og uprovosert bruk av vold og trusler skapte han et skrekkregime om bord. Han nektet passasjerene vann, mat og frisk luft. Han lot folk dø uten å gi dem det de trengte. På bønner og krav om hjelp, svarte han med vold og utskjelling, og skapte et skrekkregime blant passasjerene. Det er så ille som det blir beskrevet, og det har ikke vært nødvendig å dikte mye når det gjelder hans handlinger.
Manzelmanns motiver kan man bare spekulere i, men trolig var det grådighet som drev ham. Hvis emigrantene døde, kunne han ta verdiene deres. Derfor sa han nei til å ta imot hjelp fra andre skip mens De Zee Ploeg var i drift, og han unnlot å få nødmast satt opp slik at de kunne seile mot land. Han og mannskapet hadde mer enn nok forsyninger til å klare seg lenge, og Manzelmann så at passasjerene var svake og at de døde. At styrmennene til slutt fikk nok, og fikk en ende på sjøreisen, er også fakta.
I Bergen får vi høre om byens til dels vanskelige situasjon. Den fortelles gjennom politimesteren. Worm har jeg fiksjonalisert for å kunne være friere med karakteren. Noe er fakta, som reprimanden han fikk av magistraten i forbindelse med utvisning av en jøde. Den virkelige politimesteren, Friele, var med i komiteen som ble nedsatt for å hjelpe de nødstilte menneskene som kom til byen. Gjennom den oppdiktede politimester Worm får vi vite hva som ble gjort fra stiftets side.
Også politiadjutanten er basert på en virkelig person, men han er fiksjonalisert fordi jeg ikke har gått i dybden på hans bakgrunn og familieforhold.
Julius Reus er oppdiktet. Han representerer allmuen i Bergen, og gjennom ham ser vi resultatet av den nøden folk flest opplevde, i årene etter Napoleonskrigene.
Gjennom den 112 sider lange forhandlingsprotokollen for Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug er hendelsene om bord og i tiden etter at de kom til Bergen, dokumentert. I vitneutsagn fortalte de overlevende om hendelsene om bord på skipet, og komitemedlemmene beskriver hva som skjedde videre i Bergen.
Foto: May Lis Ruus 2017
Mine kilder i skrivingen av De fremmede:
- Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
- Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
- Forhandlingsprotokoll fra komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug, Bergen Byarkiv. Se også side hos Bergen kommune om de forliste emigrantene
- Heftet 200-årsmarkering for De Zee Ploegs ankomst til Bergen 1817–2017
- Boken Historien om en bedrift av Carl O. Gram Gjesdal, 1984
- Marianne M. Rieber
- Statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarivet i Bergen
- Foredrag av Edvard Rieber-Mohn på Byarkivet 2017
- Foredrag av Christian Rieber på Gamle Bergen 2019
May Lis Ruus 2019
May Lis Ruus 