Bokliste juni 2019

Litt mindre lesetid denne måneden siden jeg var i innspurten på egen skriving og egne universer. Men fint å lytte innimellom. 

Modern – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Tredje bok om Gjertrud og fortsettelsen på hennes liv.

Enkan – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Siste bok om Gjertrud. For noen fine bøker! Det er godt mulig at jeg lytter til dem om igjen senere.

(Begynte på noen andre, men de fenget ikke akkurat nå, så de får jeg prøve igjen senere.)

En sekund är jag evig – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Roman
«To kvinner, to historier, to epoker, og et sverd som binder dem sammen.»
Vi følger Birgitta i nåtid og Annika i 1717, og hører deres historier parallelt. Det tok kanskje to timers lytting for å venne seg til fortelling i nåtid og fortid, førsteperson og tredjeperson, men så klarte jeg knapt å legge den fra meg. Innleseren leste litt fort for mine norske ører, men er dyktig. 

Bokliste mai 2019

I tillegg til disse som jeg fullførte, ble det like mange påbegynte, der jeg lyttet en time eller tre, men tok pause.

Paradisplaneten – Jørgen Brekke (Storytel, bok) Krim
Spennende. Skal høre på flere av disse bøkene.

Graven – Monika N. Yndestad (Storytel, bok) Krim
Denne hadde jeg lest da boken kom ut, men ville lytte til den igjen. Anbefales! Nå ser jeg frem til en ny bok om Alice Bratt.

Dottern – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Jeg er blitt glad i Maria Gustavsdatters fortellerstil. Dette er den første boken om Gjertrud og hennes liv. I denne boken er hun tolv år, og ser verden rundt henne endre seg, både familiemessig og samfunnsmessig.

Hustrun – Maria Gustavsdotter (Storytel-bok, svensk) Historisk roman
Fortsettelse på Dottern. Gertrud har blitt gammel nok til å gifte seg, og boken skildrer hennes gifte liv. Så behagelig å lytte til, og interessant å lære mer om 1500-tallet, som jeg ikke vet veldig mye om. Dyktig innleser. 

Bokliste april 2019

Bøker konsumert i april 2019. Bare lydbok og Storytel-lytting denne måneden også. Det er så praktisk å lytte mens man gjør andre ting. 

Gapestokk – Monika N. Yndestad (Storytel, bok, 12 timer) Krim
Jeg likte Jentene fra balletten, men denne var enda bedre. Jeg har den som bok, og rakk bare ferielesing i fjor, men jeg har mer tid til å lytte enn å lese, så derfor ventet jeg til den kom på Storytel. Det ble lyttet i hver ledige stund. Uforutsigbar og umulig å legge fra seg. Anbefales!

De fremmede 1 – May Lis Ruus (Lydbok-serie, 1 t 22 min.) Historisk drama
De fremmede 2 – May Lis Ruus (Lydbok-serie, 1 t 13 min.) Historisk drama
Jeg har aldri lest en av mine egne bøker når de er blitt bok, men disse lyttet jeg til fordi jeg ville høre dem lest av Lykke Kristine Moen. Det oppleves som en annen historie enn den jeg skrev. Lykke hever historien, og musikken setter en stemning til den. 

Tilståelsen – Chris Tvedt (Storytel, novelle, 22 min.) Krim
Denne hadde jeg gledet meg til siden jeg lyttet til siste Mikael Brenne-bok. Den var merket som nr. 7 i Brenne-serien. Forbauselsen var derfor stor da 14. april kom og jeg kastet meg over den, for den bare var på 22 minutter. Så oppdaget jeg taggen; det var en novelle. Jeg måtte google, og da så jeg at det ble utgitt en bok i 2018, så jeg håper at den kommer på Storytel.

Drapsmysterier 1–6 – Monika N. Yndestad (Storytel-serie, 50 min.) True crime
Seks episoder tilpasset og dramatisert for Storytel, på bakgrunn av saker fra boken Drapsmysterier. En episode på ca 50 minutter utgis hver dag i påsken.
Det er et imponerende researcharbeid som er gjort, og Lasse Lindtner formidler historiene med stor innlevelse.

Ylvas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Påbegynt i slutten av mars, og andre titler ble prioritert fremfor denne. Men jeg liker meg fremdeles i Sverige på slutten av 1600-tallet. Fint å følge de samme over tid, og se hvordan livene deres utvikler seg. Ylva er Ulrikas svigerdatter, og jeg har ikke fått helt grepet på henne. Hun er dessuten usympatisk, så det er de andre jeg liker best å høre om. Da den var slutt, følte jeg en tomhet etterpå, trist fordi den siste boken er ferdig. Jeg skal lytte til mer av denne forfatteren.

May Lis Ruus 2019

Amsterdam, Texel og den Heldern

De Zee Ploeg-emigrantene fra Sør-Tyskland  måtte til Amsterdam for å gå om bord på skip som skulle ta dem til Amerika. Først reiste de trolig et par dager på landeveien til Heilbronn, og derfra på flåter oppover elven Neckar til Amsterdam.

I første halvdel av mai kom De Zee Ploeg-passasjerne til Amsterdam. Formalitetene om reisen og betaling ble avtalt med handelshuset Zwissler & Co i Amsterdam ca 23.-25. mai. Deretter kunne de gå om bord.

Amsterdam på 1800-tallet. Utsnitt. (Maleri av Eduard Alexander Hilverdink – Jodenbuurt in Amsterdam, fritt)

 

Betingelser og pris
Vanlig fraktpris til Amerika for en voksen over 14 år var 170 gylden. Barn fra 4-14 år var det halv pris for, og barn under 3 år reiste gratis. Foreldrene ga av sin mat til disse. Fraktprisen tilsvarte en liten årslønn. De fleste hadde ikke råd til å betale reisen, men mange betalte halvparten før avreise, og skulle betale resten ved ankomst i Amerika.

De ca hundre kvekerne og harmonistene som var med på De Zee Ploeg håpet nok at deres trosfeller som hadde etablert seg i Pennsylvania skulle hjelpe dem med å betale reisen.

De emigrantene som ikke hadde noe å betale før avreise, måtte ta hele reisen på kreditt, og den kostet da 190 gylden for en voksen. Disse skulle gjøre opp når de kom frem, ved å inngå arbeidskontrakter i Amerika. Kapteinen fikk betalt av arbeidsgiveren, på vegne av handelshuset, som var befrakteren. Det kunne ta opptil 7 års arbeid å nedbetale fraktkostnaden.

Dette ble kalt redemtion-systemet, og det fungerte så lenge antallet emigranter ikke var stort. Men med den store bølgen av tyske emigranter våren 1817, brøt systemet sammen. Det var ikke nok arbeid til alle, og arbeidsgivere kunne ikke ta imot flere, eller betale for frakten deres. Derfor ble redemtion-systemet avsluttet sommeren 1817. Da lå De Zee Ploeg fremdeles i Holland, og usikkerheten med betalingen var delvis årsakene til problemene som fulgte for passasjerene. Noen av de fattigste emigrantene måtte vende om i Amsterdam og reise tilbake til hjemstedet.

Inkludert i fraktprisen var proviant for tre måneder. Kapteinen stod for innkjøpene, i samråd med noen av passasjerene. Det ble uenighet om mengde og typer proviant de skulle ta om bord.

I Amsterdam ble kapteinen syk, og hans sønn, den 36 år gamle Heinrich Christian Manzelmann skulle overta og føre emigrantene til Philadelphia.

Nederlandske skip ved Texel i 1671. Maleri av Ludolf Bakhuizen. (Kilde: Wikipedia, fritt.)

 

Den Helder og Texel
Den 31. mai 1817 var de fleste emigrantene kommet om bord på De Zee Ploeg, og kaptein Manzelmann seilte ut til kysten. Der ankret skipet opp ved havnen den Helder mens det ble tatt om bord proviant, samt enda flere passasjerer.

Havnen den Helder ligger utenfor øyen Texel ved Norsjøen. Skip som skulle på langdistanseseilaser ankret opp der og tok om bord proviant, last og noen ganger mannskap, og ventet på godt seilvær. Det kunne ligge opptil 150 skip utenfor den Helder og Texel. Det var for det meste handelsskip, men også krigsskip og hvalfangstskuter som lå der.

Den Helder og Texel var med sitt åpne landskap og nærhet til havet, et forblåst sted. Hyppige stormer skadet eller sank skip, noen ganger et titalls skip på en dag. Mange liv gikk tapt, og døde og vrakdeler skylte opp på Texels sandstrender. I desember 1660 gikk 100 skip tapt i en storm, og til sammen anslår man at mellom 500 og 1000 skip har sunket i området.

Det fantes et fort på Texel, som nok var en av de mest travle havner i tiden mellom 1500 og 1800. I 1824 åpnet den nordhollandske kanal, og Texel og den Helder ble mindre viktig. I tillegg kom damskipene, som ikke var avhengig av seilevind for å reise.

Men i 1817 lå emigrantskipet De Zee Ploeg her hele sommeren. Avviklingen av redemption-systemet skapte usikkerhet, for handelshuset var avhengig av å få pengene sine. Kapteinen hadde det tydeligvis ikke travelt med å komme seg av gårde. Han og mannskapet holdt stadig vekk drikkelag, og etter hvert som ukene gikk, spiste og drakk de nesten 600 menneskene som var om bord, av proviantlageret.

Emigranter på dekk. (Illustrasjonsbilde. Collection of Maggie Land Blanck – fritt)

Det ble uenigheter om påfylling av proviant som var gått med etter hvert som ukene gikk, og i slutten av juni var et utvalg av ti passasjerer sammen med kaptein Manzelmann i møte med handelshuset Zwissler & Co om den saken. Kapteinen la inn formell klage til handelshuset den 27. juli, der han hevdet å ha 565 passasjerer om bord (utenom barna som reiste gratis), og nesten ikke mer mat. Og fremdeles hadde de tre måneders seilas foran seg.

Først i august lettet De Zee Ploeg anker og forlot Texel.

Fakta i De fremmede
En del av dette er tatt med i De fremmede, men ikke alt. Annet, som er fakta og ikke er nevnt her, er tatt med.

Kilder:

  • Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
  • Wikipedia: Rede van Texel

May Lis Ruus 2019

Lykke Kristine Moen leser

Innleser på De fremmede er Lykke Kristine Moen, skuespiller og artist. Hun har en behagelig stemme og er flink til å tilpasse toneleiet til stemningen i handlingen. Sånn så det ut da hun fredag 5. april 2019 leste inn en ny episode i De fremmede hos Draum Studio i Bergen. Morgenfrisk og entusiastisk. 

Lykke Kristine Moen mens hun leser episode 3 på De fremmede, fredag 5. april 2019. (Foto: Jørn Lavoll, Draum Studio)

Lykke er allsidig. Hun har spilt på Den nationale scene og andre teatere, i TV-serie og i prisvinnende kortfilmer. Hun har en nydelig sangstemme, og har gitt ut egen musikk med blant annet singelen «Fordi eg elsker deg», som har hundretusenvis av strømminger på Spotify og YouTube. Den kan også kjøpes på iTunes, noe undertegnende gjorde da singelen kom ut.

Hun har skrevet manus til kortfilmer, har TV-seriemanus under utvikling, og hun underviser barn med spesielle behov i musikk og teater.

Lykke spiller ukulele (og flere andre instrumenter) og er enhjørningfantast. Hun gir også stemmen til kaninen «Jumpi» i barne-tv-serien «Vennebyen».

Les mer på Lykke Kristine Moens nettside

Jeg møtte Lykke første gang i juli 2017 i Bergen Kattepensjonat, som vår familie driver. Jeg hadde sett henne for mange år siden på Fyllingsdalen Teater, og nylig på TV-serien Aber Bergen. Hun skjønte etterhvert at jeg hadde skrevet Nattmannens datter, som hun hadde lest. Vi endte med å stå og snakke lenge om teater og teatermanus og annet.

Lykke Kristine Moen var skuespiller på markeringen av 200 årsdagen for ankomsten til Bergen. (Foto: Bernhard Winther-Sørensen)

Vi ble venner på Facebook, og et par måneder senere la hun ut et bilde på Facebook-siden sin om 200-årsmarkeringen for emigrantskipet De Zee Ploegs forlis utenfor Bergen. Da var De fremmede bare på planleggingsstadiet, men bildet av Lykke som spilte en fortvilt emigrant inspirerte meg til Heddas karakter. Jeg fikk lov til å bruke bildet av henne til en forside. Det ble ikke dette, men et annet. Også det bildet er tatt av Bernhard Winther-Sørensen.

Så Lykke har gitt Hedda Fischer både en stemme og et ansikt.

I 2018 ble Lykke Kristine Moen innleser for Storytel, og leste inn blant annet Monika N. Yndestads krimserie om Alice Bratt.

Lykke Kristine Moen er også innleser på bokstrømmetjenesten Storytel (Skjermbilde fra Storytel 07.04.2019)

 

Jeg er veldig glad for å ha fått Lykkes stemme på De Fremmede, og ser frem til å høre resten av de ti episodene som leses inn i disse dager.

Hør utdrag av Lykke som leser fra De fremmede på Cappelen Damms side.

Bildet av Lykke Kristine moen er tatt av Bernhard Winther-Sørensen.

May Lis Ruus 07.04.2019

De fremmede – basert på virkelige hendelser

Historien om emigrantskipet De Zee Ploeg er så dramatisk at det nesten overgår hva som er sannsynlig. Hva er fakta, og hva er oppdiktet?

Den historien jeg forteller i De fremmede er basert på virkeligheten. Jeg har tatt for meg små og store hendelser som skjedde om bord, og latt det bli fortalt gjennom en oppdiktet person, Hedda Fischer. Det som skjer med andre enn hennes familie, er fakta. 

De navngitte passasjerene var faktiske personer, og familierelasjonene og ting som skjedde med dem, er korrekte. Deres ord og bevegelser er dramatisert i historien, men enkelte utsagn er gjengitte sitater fra skriftlige kilder.

Kaptein Manzelmann er ikke fiksjonalisert, og ikke dramatisert. Han fremstår i kildene som en tyrann, og ble av passasjerene omtalt som en djevel. Med hyppig og uprovosert bruk av vold og trusler skapte han et skrekkregime om bord. Han nektet passasjerene vann, mat og frisk luft. Han lot folk dø uten å gi dem det de trengte. På bønner og krav om hjelp, svarte han med vold og utskjelling, og skapte et skrekkregime blant passasjerene. Det er så ille som det blir beskrevet, og det har ikke vært nødvendig å dikte mye når det gjelder hans handlinger. 

Manzelmanns motiver kan man bare spekulere i, men trolig var det grådighet som drev ham. Hvis emigrantene døde, kunne han ta verdiene deres. Derfor sa han nei til å ta imot hjelp fra andre skip mens De Zee Ploeg var i drift, og han unnlot å få nødmast satt opp slik at de kunne seile mot land. Han og mannskapet hadde mer enn nok forsyninger til å klare seg lenge, og Manzelmann så at passasjerene var svake og at de døde. At styrmennene til slutt fikk nok, og fikk en ende på sjøreisen, er også fakta. 

I Bergen får vi høre om byens til dels vanskelige situasjon. Den fortelles gjennom politimesteren. Worm har jeg fiksjonalisert for å kunne være friere med karakteren. Noe er fakta, som reprimanden han fikk av magistraten i forbindelse med utvisning av en jøde. Den virkelige politimesteren, Friele, var med i komiteen som ble nedsatt for å hjelpe de nødstilte menneskene som kom til byen. Gjennom den oppdiktede politimester Worm får vi vite hva som ble gjort fra stiftets side. 

Også politiadjutanten er basert på en virkelig person, men han er fiksjonalisert fordi jeg ikke har gått i dybden på hans bakgrunn og familieforhold. 

Julius Reus er oppdiktet. Han representerer allmuen i Bergen, og gjennom ham ser vi resultatet av den nøden folk flest opplevde, i årene etter Napoleonskrigene. 

Gjennom den 112 sider lange forhandlingsprotokollen for Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug er hendelsene om bord og i tiden etter at de kom til Bergen, dokumentert. I vitneutsagn fortalte de overlevende om hendelsene om bord på skipet, og komitemedlemmene beskriver hva som skjedde videre i Bergen. 

Originalen: Protokoll etter De Zee Ploeg 1817.
Foto: May Lis Ruus 2017

Mine kilder i skrivingen av De fremmede: 

  • Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
  • Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, publisert i Bergens Historiske Forenings skrifter nr 75/76 1976
  • Forhandlingsprotokoll fra komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug, Bergen Byarkiv. Se også side hos Bergen kommune om de forliste emigrantene
  • Heftet 200-årsmarkering for De Zee Ploegs ankomst til Bergen 1817–2017
  • Boken Historien om en bedrift av Carl O. Gram Gjesdal, 1984
  • Marianne M. Rieber
  • Statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarivet i Bergen
  • Foredrag av Edvard Rieber-Mohn på Byarkivet 2017
  • Foredrag av Christian Rieber på Gamle Bergen 2019

May Lis Ruus 2019

Bokliste mars 2019

Bøker jeg lyttet på i mars 2019

Miniatyrmakaren – Jessie Burton (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Jeg hadde ikke hørt om verken boken eller forfatteren, men tenkte jeg ville høre på den. Den har taggen «Bøker du burde ha lest». Det gikk et par kapitler før jeg kom inn i handlingen, men så ble jeg revet med. En veldig god bok som jeg ikke kommer til å glemme så lett.

Jentene_fra_balletten-Minika-N-YndestadJentene fra balletten – Monika N. Yndestad (Storytel, bok) Krim
Denne leste jeg da den kom ut. Den gjorde inntrykk, og jeg ville høre den lest av Lykke Kristine Moen. Bokens tema er aktuelt og realistisk: om maktpersoner som turer frem og ungdommer som ikke blir forstått, hørt og sett. En krimroman med mening. Anbefales.

Høyt henger de – Lene Lauritsen Kjølner (Storytel, bok) Krim
Forfriskende og lett med variert språk.

Udyret – Roslund og Hellström (Storytel, bok) Krim
Avbrøt lyttingen. Den var så motbydelig i begynnelsen at jeg ikke orket å høre videre.

(Tok en pause fra krim og fylte en del annet i bokhyllen.)

Ulrikas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Selv om det er en historisk roman og jeg hører den på svensk, var den lett å følge med i. Jeg kjedet meg ikke et sekund, og boken var helt etter min smak.

Katarinas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Oppfølger til Ulrikas bok. Det er fire bøker i serien, og jeg skal høre alle.

Ebbas bok – Maria Gustavsdotter (Storytel, bok, svensk) Historisk roman
Bok 3 i bokserien om Molandeus-søsknene. Jeg er fremdeles veldig hektet. De er godt skrevet, med spennende karakterer og variert handling. 

May Lis Ruus 2019