Harmonistene og kvekerne

Om bord på De Zee Ploeg var det rundt 100 passasjerer som tilhørte religiøse sekter, og skulle reise til Amerika for å slå seg sammen med kvekere og harmonister som hadde utvandret tidligere. I 1825 reiste den første gruppen av utvandrere fra Norge. De antas å ha reist etter påvirkning av De Zee Ploeg-emigrantene som var i Norge. 

Nord-Tyskland var luthersk, med puritansk strenghet, disiplin og arbeidssomhet. Sør-Tyskland var katolsk, med fromhetsidealer, men også med mer livsutfoldelse.

På 1700-tallet vokste det frem flere pietistiske bevegelser, separatister. Kvekere og harmonister dannet sine egne samfunn i Amerika, der de kunne leve slik de ønsket, uten innblanding fra kirke og stat i hjemlandet.

Tidlig på 1800-tallet fikk pietistene stadig flere tilhengere, særlig på landsbygden. Tilhengerne stod i opposisjon til kirkelige og politiske autoriteter. De trodde på likhet og jevnbyrdighet, at ingen skulle stå over andre, og ville ikke underkaste seg noen.

Pilgrimer (Foto: Shutterstock)

 

Harmonistene/rappistene

Johann Georg Rapp (1757-1847), fra Iptingen, Württemberg. (Fritt, fra Wikipedia)

Johann Georg Rapp fra Württemberg ble leder for harmonistene, eller rappistene, som de også kalte seg. Inspirtert av tidligere filosofer begynte han å holde prekener, og fikk snart en tilhengerskare. Han og gruppen hans brøt med den luthersk-evangeliske kirken i 1785. Rapp ble fengslet i to dager, ble truet med landsforvisning, og bannlyst fra møter.

I 1802 hadde separatistene 12 000 tilhengere, og myndighetene i Württemberg så på dem som en stor trussel for samfunnet. De konfiskerte separatistenes bøker og innkalte Rapp til avhør. Da han ble frigitt i 1803, ba han sine tilhengere om å følge ham til Amerika. Snart hadde 800 fulgt ham, men mange av de 12 000 tidligere tilhengerne lot seg skremme av myndighetenes sanksjoner.

Grunnla tre byer
I Pennsylvania grunnla Rapp den religiøstkommunistiske kolonien Harmony Society i 1805. Medlemmene måtte la alle sine eiendeler være felles, og de måtte underkaste seg Rapp og hans ledere. I 1807 ble det innført sølibat for i et forsøk på oppnå renselse til det kommende tusenårsskiftet. Rapp mente at sølibat var moralsk overlegent ekteskap.

Kart over Harmony i 1833 (Bilde: fritt, fra Wikipedia)

Rapp så på Napoleon som antikrist. Rappistene var ikke-voldelige pasifister, som trodde at Kristus ville vende tilbake i deres levetid. De levde etter en bokstavelig tolkning av Det nye testamente.

I 1814 solgte harmonistene byen Harmony til en annen sekt, for ti ganger mer enn det Rapp hadde betalt for landområdet. Hele samfunnet flyttet vestover til Indiana, der de bygget opp et nytt samfunn, også kalt Harmony. Ti år senere brøt de igjen opp, solgte byen til en annen leder av et utopisk samfunn. Rappistene flyttet denne gangen tilbake til Pennsylvania, og grunnla byen Ökonomie.

Levesett
I disse byene levde fire til seks personer i et hus sammen med sine familier. Selv ektefeller skulle leve som bror og søster, siden sølibat var den største dyd. Det hendte også at de bodde i rene manns- og kvinnehus.

Harmonistene brukte enkle klær, av materialer de tilvirket selv. På bededagen brukte de finere klær, som silke. Klærne kunne variere i farge, men snittet var nokså likt. Kvinner hadde ankelside kjoler og kyser, og menn hadde bukser, skjorte og vest, samt hatt.

Arbeidsliv
Alle medlemmene hadde sin plass i det felles arbeidslivet, enten innen handel eller håndverk. Kvinnenes ansvarsområde var tekstil og jordbruk. Kvekerne hadde møller og fabrikker, og brukte teknologi som var tilgjengelig, som dampmaskiner. Sølibatprinsippet gjorde at det ble stadig færre medlemmer i sekten, og de hentet inn arbeidskraft utenfra.

Profeti
Rapp hadde en profeti om at Kristus skulle vende tilbake til Jorden 15. september 1839, og da det ikke skjedde, var det mange som forlot samfunnet hans, og slo seg sammen med en annen sektleder.

Rapp bodde der til han døde 89 år gammel i 1847. Etter hans død var det flere som forlot harmonistene i skuffelse over at Rapps profeti om Kristi tilbakevendelse ikke hadde slått til, men de som ble igjen fikk byen til å blomstre, og lønnsomheten til å øke enda mer. Over tid tillot ikke gruppen flere nye medlemmer, og de gikk i en mer forretningsmessig og tilpasningsdyktig retning. I 1906 ble landområdet solgt av de gjenstående medlemmene.

Mange av bygningene er bevart, og alle de tre samfunnene Rapp grunnla er erklært som National Historic Landmark Districts.

Kvekermøte på 1700-tallet (Bilde: Shutterstock)

Kvekernes historie

Vennenes samfunn (eng. Society of Friends) er protestantisk kirkesamfunn, som ble stiftet ca. 1650 i England av George Fox. Bevegelsen bredte seg raskt i England, Irland og Nord-Amerika. Kvekerne var idealister, og levde etter likeverdighetsprinsipper.

De hadde ikke presteskap, men stille møter. Den som kjente seg kalt av ånden, kunne tale, ellers forblir man stille. De var pasifister. Av religiøse grunner nektet de å avlegge ed for verdslige myndigheter. De tok ikke av seg hatten for noen, og sa du til alle.

I løpet av et par årtier ble mer enn 13 000 kvekere fengslet. Onde tunger kalte dem quakers, skjelvere.

Kvekeren William Penn grunnla i 1682 kolonien Pennsylvania med full religionsfrihet. Han vervet også mange tyske kvekere til kolonien sin. Den første gruppen fra Tyskland dro i 1683, og grunnla byen Germantown, som ble en del av Philadelphia. I 1688 avla de en prinsippiell protest mot slaveriet i Sørstatene.

I 1709 var det en stor utvandringsbølge til Philadelphia, blant annet fra Schwaben. Utvandrerne skrev brev til slekten hjemme, og fortalte om om mulighetene i den nye verden. Utover 1700-tallet økte befolkningen i Tyskland, og dette førte til fortsatt utvandring.

Kvekerne i dag
Kvekerne avviser alle ytre autoriteter, har ikke noe presteskap, ingen kirkelære og har ikke dåp og nattverd. Kvekerne er kjent for sin sosiale og humanitære innsats. De er pasifister og har alltid nektet å avlegge ed og å gjøre krigstjeneste. De har ellers vært opptatt av religionsfrihet, motstand mot slaveriet og hjelp til fanger.

Antall kvekere i verden er anslått til ca. 273 000, derav ca. 112 000 i USA. Det er ellers mange kvekere i England og Wales, samt i Kenya.

I Norge
I Norge går kvekersamfunnets historie tilbake til 1818. Mange av de første norske utvandrerne til USA var kvekere fra Tysvær, og der står det eneste eldre intakte forsamlingshus for kvekere i Skandinavia. Det finnes i dag fem menigheter/andaktsgrupper med til sammen ca. 140 medlemmer.

Kilder

  • Boken Emigrantskipet De Zee Ploeg og Bergen 1817 av Edvard Rieber-Mohn, John Grieg Forlag 2014
  • Artikkelen De tyske emigranter i Bergen 1817–18 av Ingrid Semmingsen, BHFS nr. 75/76 1976
  • Wikipedia: George Rapp
  • Store norske leksikon: separatisme
  • Store norske leksikon: kvekere (Kvekere. (2018, 20. februar). I Store norske leksikon. Hentet 3. april 2019 fra https://snl.no/kvekere)

May Lis Ruus 2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s